Gaza

Israel ble opprettet etter historiens største folkemord. Mange av seierherrene i annen verdenskrig hadde stilt seg likegyldige til utryddelsen, noen få hadde selvoppofrende kjempet imot.

Millioner jøder var jaget i døden uten å yte motstand. De forsto ikke nazistenes fulle hensikter før det var for sent. Mange av dem som leste tegnene riktig, ble avvist da de søkte tilflukt i land som Norge.

Palestina hadde i flere tiår vært målet for jøder som, inspirert av den sionistiske bevegelsen, var kommet til at integrasjon i Europa ikke fungerte og ville leve i omrdået der religionen og nasjonen oppsto. Utvandringen skjøt fart på 1880-tallet.

Da konsentrasjonsleirene ble åpnet og de få overlevende vaklet ut, måtte man være mer hardhjertet enn den mest kyniske britiske diplomat for å motsette seg ønsket om en fristat for gjenlevende jøder på et stykke av Midtøsten. Eventuelt hatt evnen til å skue 60 år fram i tid. Det forekom riktignok advarsler om at Israels opprettelse ville skape fiendskap, men de ble knapt hørt.

Det bodde andre mennesker der. Noen palestinere regnet seg som et separat folk. De utgjorde trolig et mindretall, nasjonstanken var i utgangspunkt ganske svak blant araberne og heller ikke sterk i det britiske mandatområdet.

Dette er noe av bakgrunnen for at det ble begått urett mot palestinerne da Israel ble opprettet med støtte fra FNs sikkerhetsråd i 1948. Den besto først og fremst i at man ignorerte den palestinske befolkningens separate rettigheter og var villig til å jage dem på flukt eller presse dem til side økonomisk, dersom de ikke tilpasset seg den nye statsdannelsen.

Da de arabiske nabolandene straks erklærte krig mot Israel, representerte det for israelske jøder åpenbart en trussel om fullbyrdelse av die  Vernichtung. Krigserklæringene fra 1948 er vel fortsatt gyldige for Libanon, Irak og Syria.

Resultatet av de arabiske armeenes nederlag, ble en utvidelse av Israels grenser. Det samme skjedde etter krigen i 1967.

Nå er det en utbredt oppfatning i Norge at disse grenseendringene, bosettingene i okkuperte områder og påfølgende krigshandlinger, skyldes at
Israel har hatt et langvarig eller evig ønske om å ekspandere sitt territorium på palestinernes og andre araberes bekostning.

Det som taler for denne oppfatningen, er blant annet at deler av Likud-partiet har uttrykt slike ambisjoner, at ytterliggående religiøse fraksjoner i israelsk politikk nærer drømmer om Stor-Israel, og den uforsonligheten et stort flertall føler overfor landets naboer.

Samtidig må det også være lov å oppfatte disse dype og problematiske strømmene i israelsk opinion og politikk, som historiske produkter mer enn som uttrykk for en ekspansjonistisk og fiendtlig holdning til palestinerne. I så fall skiller den seg fra det sørafrikanske regimets holdning til landets fargede flertall, og fra nazistenes holdning til jøder og andre «undermennesker».

Og jeg tenker ikke bare på historisk produkt slik man kan forklare nazismens framvekst med Versailles. At hendelser og holdninger påvirkes av forutgående hendelser, er for opplagt til å drøfte. Det er også klart at historien alltid vil misbrukes av dem som vil unnskylde egne overgrep med fortidens. Slik kommunismens terror ble unnskyldt med kapitalismens ulikhet eller Mads Gilbert unnskyldte terroraksjoner med annen urett.

Det er påfallende og etter min oppfatning uhederlig når man forfekter slike holdninger, og samtdig forkaster israelernes «rett» til å være formet av holocaust og fem-seks kriger med nabostater og bevegelser som har til erklært hensikt å utrydde landet og fordrive jødene. Det kan bare bli full sammenheng i resonnementene om man demoniserer (en stor del av) israelerne. Jeg tror det nettopp er derfor dette er i ferd med å skje i deler av offentligheten.

Moderate kritikere av Israel, som Harald Stanghelle, fortviler over at Israel ikke tar til fornuften. Hans motiver er åpenbart de aller beste. Men de hviler på et annet resonnement som gjentas så ofte at det kanskje skygger for noe av den innsikten vi trenger.

Slik jeg forstår ham, mener Stanghelle (og mange med ham) at Israel hadde fripass i Vesten helt fram til Oktoberkrigen i 1973, eventuelt til invasjonen i Libanon i 82. Dårlig samvittighet for jødeutryddelsen forledet oss til å se gjennom fingrene med Israels aggresjon, som derfor fikk utvikle seg til det utålelige.

Dette er kanskje delvis riktig. Men det tilsynelatende underliggende premisset; at israelerne misbrukte Vestens trofaste vern om den nye staten, er vanskeligere å akseptere helt ut. Erfaringene fra de forutgående ti- og hundreårene, gjorde det urimelig at de overlevende og deres etterkommere skulle «stole på» Europa. Selv i USA var det sterkt antijødiske holdninger i mellomkrigstiden. Blant elitene i England og Frankrike levde sterkt negative bilder av jødene etter annen verdenskrig, og de finnes fortsatt. Sovjet og Østeuropa bugnet av antisemittisme. Og dette kom på toppen av arabisk fiendtlighet.

Det er trolig heller ikke slik at skamfølelse over egen unnfallenhet er en størrelse man kan stole helt og fullt på. I et gitt politisk klima, kan slike følelser dessverre vendes til irritasjon over den utgruppen som «gjorde» at man havnet i skam, kanskje tilmed sinne. Hvis jeg var israelsk jøde, ville jeg nølt med å satse alt på Vestens garantier.

Derfor nøler jeg også med å slutte meg til Thomas Hylland Eriksens forslag om å ordne opp i Midtøsten med en internasjonal fredsstyrke og tvangsekteskap mellom israelere og palestinere. Det er bare mulig dersom alle parter aksepterer den; Israel, Hamas, Iran, Syria, Iraks framtidige herskere. Med mindre man mener konfliktene i Midtøsten skyldes én part, og at denne må tvinges i kne. Selv om man da risikerer at islamister fortsetter sin terrorkrigføring for det endelige målet til beskytterne gir opp og overlater jødene til seg selv, igjen.

Politiske protester mot politikken som springer fra disse kompliserte kildene, er selvsagt helt i orden og ofte svært berettiget. Israel gjør mye galt og jødiske lidelser unnskylder ingen overgrep. Jeg mener likevel demoniseringen som skinner gjennom en voksende del av protesten, er farlig.

Les også Andre Glucksmanns kronikk om proposjonalitet.

22 kommentarer

Filed under Uncategorized

22 responses to “Gaza

  1. Nyx

    Og som vi ikke klarte å akseptere nazismen bestialitet før etter krigen, vil vi ikke forstå islam før etter krigen. Det er naturlig for folk som ikke er desillusjonerte kynikere å tenke at verden er retteferdig og at det som foregår må være en konflikt. Men dette er ikke en konflikt. Og det handler ikke om nasjonalisme. Dette handler om en islam, og hvordan den gjør seg gjeldende på bred front langs dens islamske områdets grenser.

    Så som det før annen verdenskrig var om å gjøre å bli seg bevisst det avskyelige ved nazismen, så er det nå om å gjøre at folk forstår det avskyelige ved islam. Og da må vi som nå klare å stå imot dette dialogens og ettergivenhetens gode selskap. Som vi burde ha lest Mein Kampf før krigen, bør vi prøve å sette oss inn i hva Islam er, før krigen kommer:
    http://the-words-of-allah.blogspot.com/

  2. Hvordan skal man tolke den overveldende ensidige mediale fremstilling av krigshandlingene på Gaza? Ligger forklaringen delvis innenfor at antisemittismen – dyrket frem gjennom et par tusen år av geistlige, politiske og naturvitenskapelige lederskap – bare gikk under jorden for skams skyld i lyset
    fra Holocaust?

    Den verste av alle myter om jøden er myten om jødene som barnemorder. Ærlig talt; for den som har fulgt mediene de siste årene (særlig NRK Dagsrevyen med Sunnanå bak mikrofonen), hva annet er det mediene gjør når man veltere leserne i døde og sønderskutte unger. Utilsiktet? Javel, men det må være hevet over tvil, at slik påvirkning etter hvert fører til forakt, antisionisme og antisemittisme.

    Overtonene ligner jo til forveksling jødene per plakat og aviser under Hitler

  3. Espen Klem

    NYX, hos deg er det vel ikke noe håp om fruktbar diskusjon, eller…? Nazismen var noe en geografisk avgrenset gruppe mennesker klarte å få til i en ganske tidsbegrenset periode. Islam er religionen til ekstremt mange mennesker, og den har eksistert lenge i store deler av verden. De fleste muslimer er ikke islamister, men vanlige mennesker som har fokus på familie, venner og lokalmiljøet. Som de fleste andre mennesker. Å bruke en fiksjons-blogg som sannhetsvitne er jo relativt svakt…?

    Bjørn, mener du virkelig at det ikke skal dokumenteres i krig fordi endel mennesker gjør en feilkobling mellom en stats handlinger og folket i denne staten? Er det ikke da viktigere å fokusere på å ikke gjøre denne feilkoblingen samtidig med at forsøk på å dokumentere krigshandlingene?

  4. hogrim

    Enig med Espen her. Selv om man måtte anta at Hamas har et stort ansvar for sivile tap ved å provosere fram krigshandlinger og bruke sivile skjold, synes jeg karakteristikken «velte leserne i døde unger» er helt bak mål.

    Problemet er at reportasjene ofte er ledsaget av en politisk pekefinger som i Norge nå plasserer nesten all skyld på den ene parten. Og, slik jeg ville drøfte, en økende tilbøyelighet til å demonisere israelerne.

    Nøytrale reportasjer som viser barnas lidelser og undersøker om de til dels er tilsiktet, kunne bidra til å svare på et viktig stridsemne, slik god journalistikk skal. Antakelig er det veldig vanskelig å gjennomføre under krigshandlinger og med Israels blokade av journalister. Problemet med den stemningen som råder i norsk offentlighet og som jeg frykter nærmer seg konsensus, er at den kan sperre for slik drøfting også når den er gjennomførbar.

  5. Nyx

    Espen Klem. Det er mulig å skille mellom islam og muslimer, slik vi kan skille mellom nazisme og tyskere. Man behøver slett ikke å ha noen imot muslimer som personer, mennesker eller folk, selv om man ser det avskyelige ved islam og islamismen. Og jeg tror vi gjør en stor tabbe hvis vi skal la vår politiske korrekthet stå i veien for en tilnærming til islam og islamismens doktriner, strategiske doktriner, planer. Som med islamistene har Hitler gjorde det helt klart hva hans planer var før krigen. Han forteller i detalj om sine planer i Mein Kampf. Men man klarte for sent å forholde seg til det før holocaust ikke lenger kunne fornektes. La oss ikke gjøre den samme tabben igjen. La oss se at det som foregår på bred front i frynsene av den islamske verden, er det samme. Vi deltar i en av disse krigene. Den i Afganistan.

  6. Objektivitet er ikke mest fremtredende blant partene som deltar med tastatur i denne krigen. hogrim har ikke merket seg den overveldende mediale bruken av blodige barn i propagandakrigen. Merkelig. Mange hevder det; og kanskje noen burde spørre seg hvem som produserer bildene.

    Klem, selvsagt vil jeg at krig dokumenteres der og da. Men la oss ha klart en ting: Forfølgelse av jødene pågikk et et par tusen år før Holocaust. Antisemittismen ble utviklet av europeiske filosofer og geistlige, politiske og naturvitenskapelige intellektuelle. Selv Hitler beskrives som svært kunnskapsrik (Hitler, Ian Kershaw, Historie&Kultur, 2008). Denne situsajonen har ikke endret seg. Fortsatt er det aktører på høyt nivå som dominerer mediene. Året etter at Israel trakk seg ut av Gaza og rev bosetningene, pøste Hamas omlag 1000 raketter inn i Sør-Israel. Først da Aljazeera brakte dette fakta opp i lyset, ble det motstrabedende tatt opp her hjemme. Man bør spørre seg om hvorfor dette ble dysset ned så lenge av «informative» medier.

    2000 år i betraktning; det ville vært selsomt om antisemittismen døde ut etter 1945. Institusjoner i EU og enkeltpersoner hevder med styrke at antismittismen er økende. Vi vet med sikkerhet at den og lever i beste velgående i den muslimske verden. Ikke fordi muslimer er verre eller bedre enn oss, men fordi regimene – familiære, autoritære og totalitære – religiøst og politisk dyrker jøden som hatobjekt, ref. Hitler. Minst 500 millioner er analfabeter i disse landene. De kan lite stille opp mot hjernevasken. Dette er jødenes motstandere, ikke palestinerne, i en krig som jo egentlig har pågått siden 1947.

    Krigen på Gaza er etter min oppfatning helt nødvendig. For første gang er diplomatiet inne med nesten full styrke. Iran og Syria er endelig brakt frem i lyset med beskjed om at de må bli en del av fortsettelsen. Ellers blir det aldri fred.

    Alle sørger over 1000 drepte. Hadde Israel gått til verket med kraft for å knekke Hamas, så ville tallene sannsynligvis vært minst ti ganger, tjue ganger høyere i dette tettbebodde området.

    Så den store forskjellen som problematiseres så lite: Fatah og Arafat ble opprettet etter 1967-krigen med formålet å destruere Israel. Hamas tok over etter 1987. La oss se på disse som metaforer for islams evige ønske om å utslette jødene og staten Israel. Når skal dette varslede folkemord tas opp med full styrke?

    Til slutt; palestinerne valgte Hamas til å lede seg inn i fremtiden. Når skal dette valget av en potensiell folkemorder problematiseres utover ønsket om mere brød og vann?

  7. Stakkars deg, hogrim. Dette var jo et forsøk på en interessant debatt, men det skal ikke mye idioti til før den debatten plutselig handler om noe helt annet.

    Det er lett å nikke gjenkjennende til alt du sier, og likevel sitte igjen med dette: Uansett faen, er ikke krigføringen Israel bedriver nå (eller i fjor, eller året før det) akseptabel på en flekk. Og uansett historiske dimensjoner (eller kanskje nettopp på grunn av historiske dimensjoner) gjør den stilltiende aksepten av settlerne Israel til en aggressor i den aktuelle konflikten.

    Jeg mener, i motsetning til deg, at det er vanskelig å spore noen demonisering i debatten. Det spørs jo selvfølgelig om hvilket nivå du snakker om. Leter du nok på internett og i lokalavisenes innsenderspalter, finner du jo demonisering av alt fra katter til jøder (dog mest muslimer). Men mainstream er veldig langt fra noen demonisering. Derimot syns jeg argumentet kommer fryktelig fort på bordet når fakta fra Gaza presenteres. Er ikke det et sidespor av dimensjoner? Hvor relevant burde det være for norsk politikk overfor Israel hvorvidt medienes presentasjon av Gazakrigen fører til aggresjon mot jøder i Norge?

  8. Og før noen skal ta meg for det, så sammenligner jeg selvsagt ikke jøder og muslimer med katter. Hm. Man må trå varsomt i tider som disse. Jeg prøver med denne omformuleringen: «finner man demonisering av alt: katter, rådmenn, jøder, muslimer, ateister og ikke minst kommunale brøytebilsjåfører.»

  9. hogrim

    Det er fint med skarp debatt. Noen ganger. Men jeg skjønner ikke hvordan dine markeringer skal bringe oss videre, indregard.

  10. vedicart

    Jeg er mer bekymret for den pågående gjentatte dehumaniseringen av muslimer via media. Som vaskeekte norsk med jødisk/kristen avstamming tar jeg fullstendig avstand fra Israel. Det er nesten umulig å ta en part her, med mindre man er huket fast i historien om Holocaust og dets grusomheter, og bekymrer seg for at dette skal gjenta seg. Dette spiller Israel og kristensionistene glatt på. Eller om man er pinsevenn og tror at endetiden kommer i Israel. Her er det flere religioner som ødelegger freden. Man kan ikke skylde på Islam som mange gjør, man får skylde på de som begår krigsforbrytelser, enten det er fra palestinsk side el. Israelsk side. Nå er jo maktfordelingen ang. militært utstyr helt absurd. Å teppebombe Gaza er ingen løsning, det er heller ingen løsning og unnskylde jødene fordi de misbruker sin stilling i Midtøsten. De må ta ansvaret for sine egne handlinger. Det får da være måte på til apologeter! Vi lever så trygt i Norge, vi kan nok ikke forestille oss galskapen og lidelsen i de palestinske flykningleirene, men kynisk og nøytralt betrakte lidelsene fra godstolen. Vel, jeg er ikke nøytral og fordømmer Israel på det sterkeste.

  11. Dehumanisering av muslimer? I hvilke medier? Og skulle din avstandstaken fra Israel som jødisk/kristen i grunnlaget være et salgs sannhetsbevis for skyldspørsmålene i palestinakonflikten? Kan du utdype det moralske aspektet knyttet til problemstillingen?

    Teppebombing av Gaza, hevder du. Påstanden svekker deg som «sannhetsvitne»; den type bombing ville utslettet hele Gaza og dens befolkning i løpet av timer.

  12. Åpenbart er det her to parter som trenger beskyttelse både mot hverandre og seg selv, men jeg syns det er merkelig at du holder fast ved en versjon av krigen i 1948 som er grundig tilbakevist av israelske historikere som Benny Morris og Ilan Pappe.

    Fordriving av palestinere var godt igang allerede høsten 1947 og det ble ikke ytt militær motstand av betydning mot den israelske erobring av områder langt utover det FNs delingsplan hadde fastsatt: palestinerne hadde ingen militær organisasjon og det enste araberlandet med virkelig militær innsats var Jordan, som etter forutgående avtale med Israel holdt Østjerusalem og Vestbredden.

  13. Hei Jan Bojer;

    Jeg sier jo bare at krigen i området har pågått i større og mindre grad siden 1947. Hvem som begynte å fordrive hvem er objektivt sett uinteressant.

    Voldshandlinger over lang tid – som krig – korrumperer mennesket. Israelitter er intet unntak. For Israel sin del har vold sakte og sikkert utviklet seg til håndgripelig avmakt.

    Israelittene (og USA) kommer ikke til å la staten forgå. Det ligger i historien selv. Selvsagt kunne man ikke vinne denne krigen heller. På den andre siden har islam slått fast at området er gitt muslimene til evig tid. Eller som en palestinsk unggutt sa til NRK i går; Vi skal kjempe til dommedag.

    Blir ikke fred her i overskuelig fremtid.

    PS. Du har en fin hjemmeside. Sjøl vokst opp på ei øy i Vesterålen – blant fiskere og småbønder eller som det står hos deg; Fiskebønder… Har noen fortellinger fra de gode tidene på hjemmesiden
    :-)

  14. Takk for det, men det har altså betydning for situasjonen i Midtøsten at det er palestinerne som er fordrevet og hundset og israelerne som fordriver og hundser.

    .

  15. Joda, palestinerne (araberne) er fordrevet og hundset. Men vi må altså ikke glemme at Israel ble plassert der av FN. Og har ved noen anledninger vært forsøkt kjørt over ende av stater i Den arabiske liga. 300 mill. mot 6 mill jøder. USA som eneste garantist for å overleve. Men det er vel ok; ikke mer enn hva de fortjener, skjønner jeg. Jøder er nå en gang bare jøder, forteller historien om.

    Forstår jeg deg rett; at du slutter deg til muslimenes og islams varslede folkemord på jødene i området? Kanskje ikke verd en messe? Noe du vil utlegge, problematisere her? Iran sa i fjor at Israel var så lite landområde at man trengte bare en stor bombe. Morsomt, ikke sant? Blir man ikke utryddet kan man jo le seg ihjel hehehe

    Folkemord altså Men å true med folkemord er kanskje ikke å hundse, eller? I seksti samfulle år etter Holocaust. Etter 2000 år med hat og forfølgelse og utryddelse.

    Heller ikke 8000 raketter i løpet av tre års tid. 1000 det første året etter at Israel trakk seg ut av Gaza og fjernet settlerne. Pytt. pytt så mye må vel de tåle. Hjemmelagd og all ting.

    Tross alt var det jo verre da Hamas la Osloavtalen øde med selvmordsbombere inne i skolebusser, markeder, kaffer, gater. 400 menneskeliv. Men det var altså jøder.

    Definer hundse for meg, Vindheim.

  16. Irael er den uten sammenlikning sterkeste militærmakt i midtøsten og bruker sin makt til å knuse og undertrykke den befolkninge de har stjålet landet fra.. Allerede i 1948 hadde israelerne erobret et langt større landområde enn det FN , med tvilsom hjemmel hadde tiltenkt dem.

    men din argumentasjon er interessant: å påpeke at Israel undertrykker palestinerne er åpenbart det samme som å bifalle et iransk atomangrep.

    Palestinere er etter mitt syn mennesker, med rett til å bestemme over sin egen eiendom, sine hus, sine olivenlunder. Ja jeg mener faktisk de burde ha rett til å kjøre på veiene i landet sitt også.

    Men dette er rettigheter Israel med den største selvfølgelighet fratar den palestinske befolkningen hver eneste dag.

    Og , ja,, jeg fnyser av sammenlikningen mellom Hamas sine Qassamraketter og den ildkraft Israel kan bruk og bruker mot palestinerne. Det er ikke Israels eksistens som er truet, det er det palestinske folk som systematisk fratas mulighetene til å bygge opp et levedyktig samfunn, det være seg i Gaza, på Vestbredden eller i de gjenværende arabiske områdene i Israel.

  17. Godt gjort av deg å oppdage at palestinerne er mennsker! Du må vel være den siste i verden som ikke har fått tak i akkurat det før nå. Har jeg skrevet noen steder at palestinerne ikke er mennesker?

    Du tillegger indirekte meninger jeg ikke har. Du har ellers ikke svart på ett av mine spørsmål eller problemstillinger. Selv ikke varslede folkemord og det å hundse en stat med utslettelse gjennom seksti år kan du utlegge noe om.

    Hvorfor vet du sikkert at staten Israels eksistens ikke er truet?

    Men altså; hva legger du i det å hundse noen?

  18. Mitt første innlegg i denne tråden var rettet til Helge Øgrim: jeg spurte hvorfor han gjentar den versjonen av 1948-krigen som historikerne nå har avkledd så grundig.

    Så skriver du,Bjørn A Jenssen, at det er uinteressant hvem som fordrev hvem, noe jeg tar avstand fra, hvoretter du beskylder meg for å støtte et iransk atomangrep på Israel. Og så kommer du og klager over Jeg tillegger DEG meninger du ikke har !

    Men jeg forstår altså ikke at store ord fra Ahmadinejad eller andre rettferdiggjør den undertrykkelsen Israel i 60 år har praktisert overfor dem de har stjålet landet fra, nå sist eksmeplifisert ved den systematiske ødeleggelsen av framtidshåpet hos halvannen million innbyggere i Gaza, hvorav de fleste tidligere er fordrevet fra sine hjemsteder av den israelske hæren.

    Å hundse kan forøvrig være det som skjer ved 500 veisperringer på Vestbredden hver eneste dag.

  19. Jeg har selvsagt ikke beskyldt deg for noen ting, bortsett fra at du i seneste laget oppdaget at palestinerne er mennesker. Og selvsagt ikke for at du støtter atomangrep på Israel fra Iran. For sent på kvelden kanskje?

    Men støtter du Hamas, så støtter du et varslet folkemord. Forskjell på Iran og Hamas, ikke sant? Eller?

    Likheten mellom store ord fra Iran og Hitler? Vel, i 1923 hoppet den gale mannen opp på et et bord i en viss ølhall og skjøt i taket mens han ropte på revolusjon. Det var det ikke mange som brydde seg med. 22 år senere hadde han utryddet omlag 5 mill jøder og lagt Europa og du vet i ruiner . Men du kjenner kanskje ikke den historien helt. 2. verdenskrig?

    Uff, nei det glemte jeg; historien gjentar seg jo ikke. Det var det jo bare 1. verdenskrig som gjorde.

    Du får siste ordet. Takk for praten!
    :-)

  20. kjære hr Jensen.

    Du later til å mene at kritikk av Israel er det samme som støtte til Hamas og Iran. Slik er det ikke.

  21. hogrim

    Hei Jan!

    Beklager sent svar. Jeg har lest flere framstillinger av historien om Palestina/Israel fra tidlig 1900-tall, de fleste av dem antakelig med Israels statsrettigheter som utgangspunkt. (Studerte også arabisk i tre år med det motsatte ståsted som dominerende i litteraturen og har jo, som du vet, politisk bakgrunn i organisasjoner som svært tidlig var motstandere av den israelske statsdannelsen.)

    Må tilstå at disse usystematiske studiene først og fremst har gjort meg skeptisk til sikre standpunkter. Jeg tror det er sant at sterke krefter blant sionistene ville fordrive araberne. Også at andre ville leve i fred med dem. At arabiske regimer bidro til flukten med sin propaganda og har brukt flyktningene som politisk brikke, og at noen israelske politikere foretrekker en situasjon der det er umulig å vende tilbake.

    Morris, som vel åpnet dører i den israelske debatten, har vel også endret posisjon i det siste.

    Det er ok at noen er sikre på rett og galt. Jeg er det ikke, og nøyer meg derfor med å kritisere holdninger eller synspunkter jeg synes fører galt av sted.

  22. hei helge, og takk for reflektert svar.

    Joda i midtøsten debatten er det to åpne grøfter å havne i – og mange sterke følelser skyver mot ekstreme standpunkter. Men det er åpenbart at Israel også i 1948 var militært overlegne i det historiske Palestina, og at de arabiske landene ikke satte inn styrker av betydning. Videre er det godt dokumentert at de jødiske immigrantene (som av forståelige grunner var desperate) hadde planlagt fordriving av den arabiske befolkningen meget godt.

    Dermed ikke sagt at arabiske holdninger eller metoder har vært kloke. Under mitt opphold i Israel i 1966, altså før 6dagers krigen, sprang det en bombe på busstasjonen i Telaviv kort etter at jeg gikk derfra. Slikt fører til refleksjoner over terrorismen som metode.

    Så jeg forstår godt at du kvier deg for å hoppe i noen av grøftene, men det lar seg likevel slå fast at palestinerne har lidd og lider under israelske overgrep, uten å innbille seg at (f.eks.) Hamas står for opplysning og demokrati.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s