Egeland, Isaacson om medieøkonomi

Walter Isaacson, eks-redaktør av Time magazine, har skapt bølger med sin brede drøfting av krisen i medieøkonomien. Isaacson mener vi må tilbake til en situasjon der brukerne betaler for innholdet, hvis ikke raseres kvalitetsjournalistikkken og mediene blir farlig avhengige av annonsørene.

Artikkelen har inspirert flere oppfølgere. John Olav Egeland og Andreas Wiese (ikke på nett) fulgte opp i Dagbladet i går. Ingen av dem refererer til Isaacson, enda noen av resonnementene er ut til å være hentet nokså rett fra ham. Er også dette et av papiravisenes prroblemer? men dette er jo tema i mange redaksjonsmiljøer og amerikanerens artikkel forelå først 6. februar.

Editors Weblog har også en gjennomgang av argumentasjonen.

Det virker ganske overbevisende på meg når Isaacson/Egeland framholder at brukerbetaling er en fordel for journalistisk kvalitet. Men ingen vil nekte for at det er publisert veldig mye skitt på den samme økonomiske modellen. Dermed må det være kvalitetsmedienes forankring i brukerbetaling, vi snakker om.
Noen glidende overganger her. Og noen gratis kvalitetsmedier (tv, men de lever vel av underholdningen).

På annen side: Er ikke avisene så dyre å produsere og distribuere, at kioskpris eller abonnement knapt betaler mer enn akkurat dette? I så fall, er de ikke like avhengige av annonsørene som nettmediene? På nettet går det jo tilmed an å massespre kvalitet ganske uten annonsører, det går ikke på gamlemåten.

I så fall gjenstår det gamle synspunktet på medieøkonomien: Innhold leverer øyepar til annonsører som deretter betaler lønninger og utbytte i avisene.

Et annet dilemma ved den kollektive bekymringen, er forutsetningen om at det er journalistikken slik vi kjenner den, som skal forsvares.

Men mye taler for at nettet forvandler både journalistikken og dens omgivelser så radikalt at det blir rart å bare skue bakover:

Ett eller et fåtalls medier som den enkeltes informasjonskilde(r), kollapser som modell. Det er meningsløst å følge golf i en bred dagsavis, hvis man er mer enn ørlite interessert. Tilsvarende krigen i Kongo, hvis man leser engelsk. Eller teknologi i Dagbladet, en dekning som får alle til å hånflire. (NB: papiravisa.)

Med andre ord: Atomisering og nisjer gjør de gamle avisene stadig mer perifere. Kanskje vil det samme skje med de brede nettavisene, men de berger seg hittl på å være raske og gratis.

Man skulle tro avisene var best tjent med å levere det de er gode til. Likevel får vi soveposeanmeldelser i VG og Himalaya-guiding i Aftenposten, pakket i utallige bilag som vel ikke har annet enn annonser som mål?

Egeland m.fl. overser også det store «hamskiftet» som ligger i at eksperter (økonomer, sexologer, brevandrere, hundeoppdrettere, malere, iranske feminister) nå snakker direkte til oss, uten medienes hjelp. Bloggingen gjør at de skriver stadig bedre og mer medrivende. Hvor hører denne informasjonsstrømmen hjemme i Isaacsons modell?

Betalingsmodellene:

Abonnement: De som prøver, vil se nettrafikken falle med 80-90 prosent straks. Wall Street Journal er ikke modell, det er unntaket: Ekstrem nisje, must have-avis som betales av arbeidsgiver eller trekkes på skatten. Det bemerkelsesverdige er at eieren likevel og trass i 100 mill dollar i årsinntekt, vurderte å gjøre den gratis.

De norske avisene kan ikke herme WSJ med mindre alle gjør det samtidig, helst globalt. Det lar seg jo ikke gjennomtvinge, og er derfor dødfødt?

Mikrobetaling, som iTunes. Jeg kan kjøpe et Dylan-album, siden han ikke har konkurrenter (på dylanmusikk). Det forutsetter topp grensesnitt, distribusjon og lydkvalitet. Men jeg ser ikke for meg at så mange vil betale 5 kroner (2 kroner?) for Dagbladet eller 50 øre for en kronikk av Egeland. Kanskje, hvis prisen er enda lavere og det ikke er det minste bryderi. Husk at selv gratisavisene som krevde innlogging, tapte trafikk og dermed inntekter.

På papiret (!) ser mikrobetaling ut som en mulighet. Men det skal mye til å gjøre et produkt vi er vant til å få gratis til noe vi vil betale for, særlig når medienes monopol på massespredning av informasjon og meninger nå er brutt for godt.

Alternativet er en skatt, som kassettavgiften. Siden resonnementene startet med at nettavisene kom gratis til matfatet med papiravisenes hjelp, håper nok noen politiske myndigheter skal framtvinge en brukerbetaling som nettet kan tilbakeføre (for å forlenge livet til?) papiravisene.

Oppdatert:
Medieforskeren Robert Picard drøftet disse temaene på Handelshøyskolen BI i dag, og Jan Omdahl skriver om ham i db.no.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “Egeland, Isaacson om medieøkonomi

  1. Nye tider

    Selv om alt kanskje var bedre før, er det mulig å argumentere for at forretningsmodellene for nettaviser og papiraviser ikke er så veldig forskjellige. I mange tilfeller vil abonnementsinntektene tilsvare kostnadene ved trykking og distribusjon. Papiravisene krever inn dette gebyret selv, mens det for nettaviser er telefonselskapet som tar betalt for distribusjon. I begge tilfeller er det annonsørene som dekker innholdsproduksjon og avkastning til eierne.

    Jeg kan vanskelig se at journalistikkens legitimitet skal være forankret i hvem som sender faktura for distribusjon.

    I mange år har det vært svært lønnsomt å utgi avis, ikke minst fordi de aller fleste aviser har hatt tilnærmet monopol i viktige deler av sine lokale annonsemarked. Selv om eierne har fått grei avkastning, har mange norske aviser brukt veldig mye av verdiskapningen på dobbeltarbeid og overinvestering i teknologi. Rett og slett dårlig drift. Og i år med motgang, har det vært standard prosedyre å forsvare hver eneste redaksjonelle stilling.

    Men er det slik at alle redaksjonelle stillinger er like viktige for å oppfylle samfunnsoppdraget?

    De siste årene har mange avisfolk fått trening i omstilling. Det kommer godt med nå som ostehøvlene må byttes ut med øks. Unødvendige funksjoner må bort en gang for alle, og det må gjøres klare valg om hvilken innholdsproduksjon som skal prioriteres, og hvordan de ulike publiseringsplattformene i porteføljen skal spille sammen.

    Avisenes gullalder er over. Men det er fortsatt mye penger i systemet, og det er ledernes prioriteringene som avgjør hva som blir framtidas innhold. Ikke forretningsmodellen for de ulike kanalene. Nå vil det avsløres hva som faktiske er kjernevirksomhet, og hva som var luksus.

    Professor Robert G. Picard, en av verdens fremste medieøkonomer, holder tirsdag en gjesteforelesning på BI der han snakker om nyhetsindustriens framtid. Det er fortsatt noen ledige plasser: http://netthoder.wordpress.com/2009/02/02/apen-forelesning-tirsdag-10-februar/

  2. Likte kommentaren til helge veldig godt, og oppsummeringen av at det hele handler om betaling av distribusjon av krumsvik er veldig morsom.

    Det som er litt rart er at de som tilsynelatende er tildels uinteresserte i nett, er de som skal fornye betalingsmodellen. Nettavisene, er som helge påpeker, ikke alene på nett. WSJ har kanskje suksess med betaling for kvalitet. Men tabloider har ikke dette innholdet. I tillegg er det et spørsmål om det vil bli stående som en suksess eller fiasko i historiebøkene. DNs har også hatt suksess med å spare papir, men det førte til at e24 dukket opp og tok nettmarkedet. Det samme skjer med WSJ. Konkurrentene vokser på nett ved å sitere avisen som tar betalt. Det er ingen langsiktig økonomisk farbar vei. Konkurrentene får et forsprang på nett, både i forståelsen av nett og rent lesermessig som WSJ kan komme til å slite med å ta igjen. Jeg vil anta at dette er noe av bakgrunnen for at de vurderer å fjerne betalingen.

    I Norge kom heldigvis nettavisen og satte fart på tabloidene.

    Lukker dagbladet vil det bare bygge konkurrentene. Så enkel og så brutal er nettøkonomien.
    🙂

    Jon Hammerfjeld

  3. Tilbaketråkk: Dagbladet gikk imot farger på fjernsyn « Astrid Meland

  4. Terje

    Ja opplaget til vanlige aviser har gått ned, og takk for det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s