En syk sjel i et sunt legeme. Tåler vi mer sport?

They say that patriotism is the last refuge
To which a scoundrel clings
(Bob Dylan)

Kan ikke sportsjournalistene snart stoppe i sporet og diskutere hva de driver med? Det var ille å høre NRK godte seg over Sveriges nederlag under OL i Beijing. Det var verre å høre statskanalen gjenta den samme bloddopa begeistringen over andres skuffelser under sin lange oppsummering av de samme sommerlekene. Når setter mediene nye rekorder i sjåvinisme under verdensmesterskapet på ski.

Det er greit for meg at Aftenposten i sin begeistring over den spennende stafetten skriver at Petter Northug ikk et «taktisk perfekt løp og sendte Norge til gullhimmelen nok en gang». Tross alt typisk norsk å være god, og den slags er vel sportsjournalistikkens basisføde i de fleste land.

Jeg kan også tåle å lese at «alle andre ser ut som de går skøyting med klister under skia» (samme avis), selv om det fort blir for mye og etatppetidene viser at den slags selvskryt stort sett er usannferdig.

Men sjåvinismen tar etter min smak helt overhånd i begeistrede vendinger som at Axel Teichmann ble «ydmyket igjen på VM-oppløpet» (Aftenpostens Kristina Overn) og «Teichmann forsøkte seg igjen i går og ble ydmyket og nærmest latterliggjort» (Aftenpostens Bertil Valderhaug) .

Jeg mister lysten på sportsdekning som stadig tyr til slike selvgode utgytelser. Det virker som de brukes med aller størst begeistring når en nordmann slår en svenske eller helst en tysker. Er det noen som husker hvordan nasjonalrusen rammet Jens Weissflog under OL på Lillehammer?

2 kommentarer

Filed under Aftenposten, Mediekritikk er konkret

2 responses to “En syk sjel i et sunt legeme. Tåler vi mer sport?

  1. «Kan ikke sportsjournalistene snart stoppe i sporet og diskutere hva de driver med?»

    Det har jeg også tenkt på, etiske, men også språklige diskusjoner, jeg syns sportsspråket ofte er så klisjéopphopet og svulstig at jeg lurer på om de har noen språklig ære?

    Og de samme spørsmålene, kan de ikke heller få objektet sitt til å beskrive noe enn å spørre hvem som vinner og hva de følte. Det er ikke innholdet i disse spørsmålene jeg reagerer på men hvordan de tror de får et interessant svar ut av et intervjuobjekt som har rutinesvar klare til rutinespørsmål. Hjelp de stakkars intervjuobjektene til å løse opp ved å overraske dem littegrann.

  2. Jeg er så enig. En ting er hvilke holdninger dette avspeiler hos de som skriver (og redaksjonene?), men verre er hva dette på lengre sikt gjør med holdningene til oss som stadig blir eksponert for denne utilslørte sjåvinismen.

    Det er fryktelig synd at slike ting blir stående som et slags «norsk» uttrykk overfor andre lands konkurrenter, for jeg tror fortsatt ikke nordmenn flest tenker på samme måte som disse sports»journalistene».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s