Tar nettet knekken på kvalitetsjournalistikken?

Steven Berlin Johnson har levert en spennende analyse av den nye medieøkologien. (Litt usikker på hva det egentlig betyr.) Han begynner med å fortelle hvordan han som 19 år gammel nerd i Rhode Island en gang i måneden hadde fast tilholdssted utenfor en liten bokhandel i provinshovedstaden Providence. Der ventet han trofast på at neste utgave av spesialbladet som fulgte teknologien han interesserte seg aller mest for, skulle komme i salg; MacWorld. Dette var i 1987.

Noen få år senere befant Johnson seg i New York, og oppdaget Compuserve. Der viste det seg at et annet blad, MacWeek, la ut ferske artikler om Apples maskiner og programvare på nettet klokka 18 hver fredag. En ny rutine.

Midt på 90-tallet var weben et faktum. Macintouch brakte daglige omtaler og lange diskusjoner om alt som var Apple. Siden har det bare tatt av. MacWorld finnes fortsatt, og bladets nettsted publiserer et 20-tall artikler hver dag. I tillegg finnes vel hundretalls andre kilder til kunnskap om Mac, fra høyt kvalifiserte bloggere til sosiale nettverk og forskning.

Nettmedienes voldsomme gjennobrudd har ifølge Johnson gitt en bredde og en dybde i dekningen av teknologi som var helt utenkelig, les umulig, i den mediehverdagen vi ennå har et nostalgisk forhold til. Det store spørsmålet er vel hva vi eventuelt taper i omveltningen.

Fortsatt finnes det områder der papirmediene er nettet overlegne. I Norge gjelder det politikk, men ikke i USA. Der gir kombinasjonen av spesialiserte nettsteder, aggregatoren Huffington Post, universitetsmiljøer, tidsskrifter, diskusjonsfora, myndighetenes databasetilgang og kandidatenes egne nettnærvær, for å nevne noe, den politisk interesserte en informasjonstilfang som var utenkelig inntil ganske nylig.

Mye av den beste kulturjournalistikken har fortsatt sitt opphav i aviser og tidsskrifter. Mange av analysene og anmeldelsene finner riktignok sin vei til nettet. Der har de fått selskap av nettets raske nyhetsdekning. Du kan ofte lese an anmeldelse av yndlingsartisten allerede når du kommer hjem fra konserten, eller tidligere hvis du ikke hadde råd til billett. Kulturbloggerne supplerer betalmedienes faste anmeldere, og truer med å utkonkurrere noen av dem. Artistene har egne nettsteder.

Sport: Hvis du følger Stoke eller det pakistanske landslaget i cricket, er tilfanget av nyheter og analyse utvilsomt fullstendig overlegent det du fikk før nettmediene utviklet seg. Norske tilhengere av britiske fotballklubber kan dessuten hoppe bukk over den sjåvinistiske overdekningen av norske spillere i britisk fotball, som har vært avisenes unnskyldning for å skrive om klubber bare få er veldig interessert i. Tabeller, statistikk, kampprogram, regnskaper og annet som beriker sportsinteressen, ligger noen klikk fra det siste kampreferatet.

Økonomi: Vår beste økonomiavis er ennå litt forsiktig med å bruke nettet. Men alle som ikke abonnerte, har fått E24, NA24, Hegnar Online og et vell av utenlandske kilder som erstatning for nesten ingenting. Framgang i min bok.

Utenriks: En eller to aviser med egendekning på sparsomt budsjett, pluss NTB, eller dagens mangfold av utenlandske medier. Og husk: Twitter, Flickr, iranske bloggere og førstehåndskilder. Verden er rykket oss kraftig nærmere. Den store bekymringen er selvsagt om ressursene som fantes til kostbar og tålmodig gransking av Guantanamo eller Darfur vil finnes i framtida.
Johnson advarer mot å granske økologien i regnskogens ferskeste hogstfelt og mener vi heller må se hvor mye som alt er skjedd innenfor teknologi og politikk, der både høye trær og underskog har fått noen år på seg.

Oppdatert: Den norske journalistutdannelsen virker veldig bakpå i forhold til disse perspektivene. Her beskriver en uvanlig nettvennlig journaliststudent, Julie Ragnhild Andersen, sitt møte med undervisning og lærebøker på Høgskolen i Oslo. (via @ingridnj)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s