Kampanjejournalistikk i Dagbladet for Unicef

Dagbladet skriver i åpningsartikkelen til sin ferske kampanje «Den ene», med det gode formaål at flere skal bry seg:

«To av tre nordmenn innrømmer at de ikke gjør noe for andres barn.»

Videre:
«En UNICEF-rapport viser at norske barn ligger på topp blant OECD-land når det gjelder materielle goder, men deler bunnplassering med Polen og Portugal når det gjelder selvfølelse og trivsel»

«I en fersk spørreundersøkelse UNICEF har gjennomført svarer bare én av tre nordmenn at de gir barn som ikke er deres egne en bedre hverdag.»

Og konkluderer:

«- Gir blaffen i andres barn»

«Nesten alle har hyppig kontakt med andres barn, men få av oss bryr oss om dem, viser en ny undersøkelse»

Påstandene er Unicefs tolkning av en undersøkelse Infact har gjort for organisasjonen.

Undersøkelsen er gjort over telefon til 1.012 nordmenn over 18. Feilmarginen er 3,1 prosent. Svarene er gruppert i fem søyler. Den midterste er størst, noe som er vært vanlig i slike undersøkelser og en grunn til at noen mener det er ugunstig å gi svaranlternativer i oddetall.

31,3 prosent svarer tilsynelatende at de i en viss grad bidrar til at andres barn får en bedre hverdag. 20,4 prosent sier det skjer i ganske stor grad, og 12,6 prosent «svært stor grad». Summen av disse andelene er altså 64,3 prosent.

Unicef og Dagbladet har heller valgt å regne midtengruppa som likegyldig overfor andres barn, og ender derfor med nesten 67 prosent som uengasjerte i disse barnas velferd.

Det framgår ikke om undersøkelsen er vektet for hvor stor kontakt respondentene har med andres barn. For å si det på en annen måte: Hvis du omgår veldig få «fremmede» barn og ser dem sporadisk, er det kanskje lite trolig at du vil omtale din egen innsats så positivt at du havner i «vinnergruppa».

Jeg lurer også på om spørsmålsstillingen «I hvilken grad bidrar du til at barn som ikke er dine egne får en bedre hverdag?» ikke siler bort en del empatiske mennesker som nødig skryter av sin egen innsats.

Det er selvsagt mulig at undersøkelsen virkelig avspeiler stor likegyldighet. Men den framstår mer som et bestillingsverk timet til en kampanje.

Kampanjejournalistikk er en akseptert sjanger i norsk presse. Jeg synes ofte jeg ser at slike kampanjer systematisk overtolker informasjon i en retning og hopper bukk over motforestillinger. Men i den gode saks tjeneste er det et tveegget sverd.

Oppdatert: Jan Arild Snoen har også blogget elendighetsbeskrivelsen.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Kampanjejournalistikk i Dagbladet for Unicef

  1. Tilbaketråkk: La den ene komme inn | Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s