Nettavisene leter etter betalingsløsninger

Wall Street Journal innfører mikrobetaling til høsten. Denne nisjeavisen er jo ganske atypisk. Den leverer informasjon og analyse mange mener er avgjørende for deres private finanser. En god del får abonnementet dekket av arbeidsgiver, andre kan trekke fra utgiften. Og kvaliteten er nesten uovertruffen. Derfor har WSJ fått til betalt nettavis.

Flere anbefaler nå en forretningsmodell for nettmedier der man går for færre lesere mot betaling, framfor mange gratis. Det finnes gode argumenter: Kan i beste fall gi høyere annonsepris (særlig i nisjer). Vil gi to bein og stå på og slik lavere konjunkturfølsomhet. Kan muligens etablere medievaner som også gir Fredriksstad Blad nettintekter nok til å drive god lokalavis online.

Men samtidig består det faktum at det er gratis å publisere på nett. Dermed vil betalte nettaviser kunne innebære dramatisk økt konkurranse fra aktører uten journalistisk forankring. Fra bloggere som gir beng i presseetikk til nettsteder som selger andre produkter via ekte og falske nyheter.

Kanskje har også pressen slike synder på sitt register. Men den har samtidig en kollektiv ambisjon om noe bedre. Hvis denne erstattes av ren bullshit for oppmerksomhetens skyld, er det risikabelt for kunnskap og holdninger.

Det er langt bedre at Dagbladet, VG og Se og Hør dominerer fortellingene om svineinfluensa og Høyres landsmøte på nett, enn at tilfeldige ryktespredere og aktører gjør det.

Neste steg er å bruke disse redaksjonelle plattformene til å løfte fram bidrag fra eksperter og brukere, vise debatten og invitere korrektiver. Samt å gi kilder og aktører en fair anledning til å ytre seg uforstyrret av medienes hang til å tolke, vinkle og innimellom feilframstille dem.

Dette er hensyn som taler mot å stenge mesteparten av det redaksjonelle innholdet (nyheter, kommentar) inne bak betalingsgjerder. Utfordringen blir å hindre at nettet samtidig underminerer de betalte mediene. Mikrobetaling for avisinnhold kunne være en modell, men mye tyder på at bruken også blir mikroskopisk, jfr. Times Select. Det ikke verdensavisa klarte i det engelskspråklige markedet, er det usannsynlig at BT vil makte i Norge.

Da er vi like langt. Et alternativt forslag som har vært luftet de siste månedene, er å sikre betaling til innholdsproduksjon via distributørene. Men her må jo Nettavisen, Eirik Newts blogg og forskning.no stille likt? Det lyder som et ganske uhåndterlig oppdrag å innføre en avgift som dekker all nettdistribusjon, overvåke all trafikk og fordele pengene etter volum og tidsbruk.

Nå kommer de første forsøkene på å ta betalt (F. Times, registrering) for redaksjonelt innhold på iPhone, der annonsemulighetene er små og funksjonalitet/tilpasning trolig noe man vil betale for. Jeg har tro på det, akkurat som jeg tror Kindle har mye for seg.

Men for pc-basert nettbruk ligger kanskje svaret i eksklusivt betalinnhold og tjenester som matcher personlige/finansielle behov, kombinert med stor gratispublisering og annonser.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “Nettavisene leter etter betalingsløsninger

  1. Jeg tenkte på det med mikrobetaling er forleden. Det sammenlignes gjerne med iTunes, og at de har klart å få folk til å kjøpe musikk.

    Men om du har hørt en låt, og du VEIT at du liker den, så vet du også hva du betaler for.

    Problemet med mikrobetaling og journalistikk er jo at du ikke vet hva du har betalt for og om det er bra – før etterpå. Det funker kanskje for WSJ – som du påpeker – til de grader er etablert som seriøs og pålitelig.

    Men vil man kunne klare det samme i Norge? Å få folk til å betale, før de har lest? Skeptisk til det, det er bare å gå inn å lese kommentarer i nettaviser der leserne er snurte fordi de ikke følte overskriften sto til innholdet. Og da har de ikke betalt enn gang! Det kostet dem bare et skarve klikk.

    Nu, tilbake til hjemmeeksamen.

    @idaAa

  2. Ida: Du er inne på et viktig problem med mikrobetaling for avisartikler. Her er et annet som mange har pekt på: selv om det er på nett, er nyhetsstoff fremdeles i all hovedsak ferskvare – i motsetning til mye av musikkonsumet. OK, så ender ikke gårsdagens db.no-sak opp som blomsteremballasje, men prinsippet er det samme.

    Og mens jeg er inne på det – her er et tredje: Alle som har prøvd mikrobetaling (jeg har, både på Amazon og BuyAndRead og i diverse ebokhandler) vet hvor kronglete dette kan være. Man altså må hoppe gjennom en masse ringer før man kommer i mål, og ender opp med et bittelite trekk i nettbanken.

    For at vi skal unngå at mikrobetalingsløsninger drukner brukerne i transaksjonsinformasjon (i seg selv en sikkerhetsrisiko, for blant de mange ekte kan det skjule seg uautoriserte trekk) må vi altså ha noe som ligner på iTunes for mediebruk. Kanskje skal det være iTunes, eller kanskje må man finne på noe eget i Norge.

    Poenget er at alle snakker om en hvit plastboks, mens svært få ser ut til å snakke om den økonomiske infrastrukturen som må til for at det i det hele tatt skal bli mulig. Og jeg trodde det var slike som _meg_ som var hardware-nerder…

    Helge: Ja, du har rett i at en distributørfinansiert ordning blir fryktelig kronglete, på linje med den foreslåtte nettskatten til SV og Kopinors ideer om et nettvederlag på linje med kopivederlaget. Dermed er det ikke sagt at jeg ikke kunne tenke meg en del av kaka, dersom noe slikt ble implementert.😉

  3. Lars Raaum

    Følger denne debatten i England, utgangspunktet er et fangens dilemma: er du den eneste som tar betaling taper du og resten vinner dine lesere. Tar alle betaling vinner alle. Problemet er selvsagt at BBC vil tyste uansett; som lisensfinansiert har de ikke lov til å ta betalt. Så om alle andre enn BBC tar betaling vinner BBC ved å være den eneste gjenværende gratis nettavisa. Tilsvarende for NRK, selv om de ennå ikke har bbc´s nettposisjon (ser bort ifra yr).

    Murdoch-avisene ser likevel ut til å gå over til en eller annen form for betaling i løpet av året, i følge sjefen sjøl. Har vanskelig for å se hvordan det vil funke, hvis de ikke leverer mye eksklusivt (som også er vanskelig å kopiere), som Murdoch-avisene har en tendens til å gjøre innafor sladder og sport.. . Kanskje de kan leve av «stings» og undercover-operasjoner? – Se hele videoen av en kjendis som sniffer kokain!» Bare 5 kroner!

    http://www.editorsweblog.org/newspaper/2009/04/papers_should_charge_for_online_content.php

    og http://bit.ly/Xxoyr

    En Pricewaterhouseetc studie tyder på at det bare er sport og finans folk er villige til å betale for. «However, the consultancy expected the consumer mindset would change in the next few years as people became more accustomed to spending money online.»

    http://www.smh.com.au/news/technology/web/readers-reluctant-to-pay-for-online-news/2009/05/11/1241893890728.html

    Bra innlegg om det samme tema her, http://www.roughtype.com/archives/2009/02/misreading_news.php , har bla. det samme poenget som Ida (iTunes).

    Viktigere er at han mener fasen vi er i nå er midlertidig og skyldes en ubalanse i markedet som ikke kan vare. Det er et for stort tilbud ift etterspørselen, for mange substitutter, slik at produsenter ikke sitter med noe markedsmakt nok til å ta betalt. Dette skal så føre til at flere og flere ikke lenger har råd til å produsere og til konklusjonen:

    «The blood will run in the streets, as the chipmakers say when production capacity gets way ahead of demand in their industry. It may not even be good news in the long run. We’ll likely end up with a handful of mega-journalistic-entities, probably spanning both text and video, and hence fewer choices. This is what happens on the commercial web: power and money consolidate. But we’ll probably also end up with a supply of good reporting and solid news, and we’ll probably pay for it.»

    Jeg mener argumentet hans ikke klarer å ta inn over seg språkbarrier som et første hinder, men ikke minst det at nyheter er geografiske: lokale/nasjonale skiller deler markedet.

    Denne er forøvrig halvfestlig med en del historikk…
    http://www.guardian.co.uk/technology/2009/feb/13/micropayments-zimbabwe-internet

    Ift Kindle, klarer heller ikke å se på det som en redningsplanke. Trenden i duppeditter går mot alt i ett ala iphone, hvorfor skal jeg drasse rundt på en Kindle i tillegg til en PC og en iPhone? Tar heller med meg avisa fra døramatta.

  4. Det er interessant at vi stadig vender tilbake til debatten om hvordan få til brukerbetaling for nyheter over en kanal som per definisjon er fragmentert og hvor distribusjon er tilnærmet gratis. Å sette opp vegger i en fragmentert verden blir som å bære vann med hendene. Arianna Huffington sier det fint i denne videoen: http://www.charlierose.com/view/interview/10208

    Vi ser ut til å ha glemt hva vi drømte om for 8 år siden. I 2001 skrev Computerworld artikkelen «Betalingseksplosjon i vente» (http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article20095.ece), videre skrev The Economist samme år om at nå måtte noen ta regningen (http://www.economist.com/opinion/displaystory.cfm?story_id=13326158). Jeg ser ingen grunn til at vi via nettleseren i dag skal kunne ta betalt for noe vi ikke klarte å ta betalt for selv når brukerne var dummere.

    Selv tror jeg vi kan få betalt for redaksjonelt innhold over internett, men det vil ikke skje gjennom nettleseren (http://netterfett.wordpress.com/2009/04/28/a-tro-pa-brukerbetaling-for-nettaviser-er-som-a-tro-pa-gratis-lunsj/). En andre og nyere kontekster derimot (Kindle, RIAs, iPhone etc) – der finnes betalingsvillighet. Det er jeg sikker på.

    Fin liste over grunner til hvorfor ikke betalt forresten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s