Nettbetaling. Kan Murdochs oppskrift brukes i Norge?

Rupert Murdochs siste utspill for betaling for innhold på nett, fikk meg til å tenke på hvordan en slik plan vil slå ut i Norge. Nå forklarer riktignok ikke mediemogulen hvordan han skal gå fram, og egentlig forplikter han seg vel heller ikke til å stenge nettutgavene sine for gratislesere. Men tanken er uansett utbredt som mulig svar på alvorlige utfordringer.

Hvis «alle» norske nettaviser samtidig reiser en betalingsmur rundt innholdet sitt, hvordan vil det påvirke markedet?

1. Jeg tror de største, mest populære og mest respekterte vil dele det meste av trafikken. Dermed får de hovedmassen av inngangspengene og annonseinntektene.

Nisjemedier vil beholde ulik grad av trafikk. Den trafikkdelen som skyldes tilfeldige visitter via samarbeidspartnere (trafikkmaskiner), blir trolig mest redusert når det skal koste penger å åpne lenken.
Lokale nettaviser har muligheter ved å levere ultralokal info. Samtidig er få av de norske teknisk avanserte eller tett nok på nyhetene. Dermed kan de bli utkonkurrert av nasjonale nettmedier som også fanger lokalstoffet godt. VG Nett har et klart potensial her.

Nr 2-nettsteder i sammenfallende eller overlappende markeder, står i fare for å dø raskt og fullstendig bak bealingsmuren som skulle sikre dem livsretten.

Resultatet blir antakelig mindre mangfold og færre journalister, men kanskje bedre innhold i et sterkt redusert univers for norske nettnyheter fra etablerte aktører.

2. Gratis alternativer til dette brede prissamarbeidet (som jeg ikke vet om Konkurransetilsynet vil godkjenne) vil få betydelig armslag. Dermed kan det oppstå nye riks-, lokal- og nisjemedier på nett som baserer seg på annonseinntekter og frivillige donasjoner.

Jeg gjetter at disse vil spre seg over en skala fra svært seriøse til ekstremt løsaktige, slik avisene er i mange andre markeder enn det norske.

Brukerskapt innhold vil trolig bli viktig for å holde trykket oppe og kostnadene nede.

Siden dette vil være oppstartsbedrifter i et svakt arbeidsmarked, er det lite trolig at man vil etterligne lønns- og arbeidsavtaler fra de gamle medienes glansdager.

3. Et mulig alternativ til disse to konsekvensene, som altså begge kan redusere arbeidsmarkedet og lønnsnivået for journalistikk, iallfall på kort sikt, er å innkreve avgifter og fordele dem på nettmediene. Det har vært foreslått å gjøre dette via IP-selskapene, altså de som forbinder deg med nettet og tar betalt for det på den ene eller andre måten (Telenor, Get, Lyse osv.).

Begrunnelsen er at nettavisene og tilvarende innholdsprodusenter skaper mye av verdiene som gjør det meningsfullt å bruke tid på nettet (mens andre «snylter»), og at de derfor har krav på en kompensasjon. Det er vel delvis riktig, men likevel er det meste uklart (for meg):

Brorparten av nettrafikken går ikke til nyheter. Skal spillsitene og pornostedene også ha penger fra Telenor? MSN og Arbeiderpartiet.no?
Skal de suksessrike enkeltbloggerne og Nettby ha sin del av kaka?
Kan brukerne velge bort nettsteder de ikke vil det skal gå penger til, eller blir dette en ny skatt?

Jeg tror man rask burde konkludere med at denne tanken er død ved ankomst. Hvis den overhode lar seg realisere, vil det ta mange år og dermed ikke løse noen av utfordringene vi står overfor.

Selv tror jeg heller ikke betalingsmurer har den minste mulighet til å lykkes for andre enn et ørlite fåtall aktører.

Det er usannsynlig at mange nok vil registrere seg som abonnent på en nettavis som dels viderebruker andres nyheter, dels replikeres (og dels forbedres) en rekke steder så snart det publiserer.

Men når amerikanerne etter hvert får på beina gode systemer for ettklikks mikrobetaling som kan brukes av alle utgivere, og innfører lokkemidler for å kople seg på et slikt system, kan det kanskje skje noe. Inntil da gjelder det å konse på sunn drift, bærekraftig journalistikk og målbevisst ekspermintering med nye inntektskilder.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

5 responses to “Nettbetaling. Kan Murdochs oppskrift brukes i Norge?

  1. Kloke ord. Tror du har rett på alle tre punkter. Jeg tror ikke dette blir lett i større land enn Norge heller. Selv betaler jeg for noen internasjonale medier på nett, men jeg tror ikke jeg er særlig representativ på det området.

    Men jeg blir nysgjerrig når du skriver på Twitter at det er mot egne regler å tweete om egen bloggpost. Hvorfor har du laget sånne regler? Det er jo en bra måte å fortelle om et interessant innlegg på bloggen.

  2. hogrim

    Hei Paul
    «Regelen» gjelder bare å nevne egen bloggpost to ganger, slik jeg gjorde da Twitter knelte i to timer 🙂

  3. Pål Nordseth

    Jeg skjønner ikke hvorfor alternativ 3 er dødfødt. Penger fra en avgift på bredbånd må kunne fordeles på innholdsprodusenter basert på offentlig klikkstatistikk, uavhengig av om det er porno eller politikk som leveres. Ser ingen grunn til at enkeltbrukere skal kunne reservere seg mot at «deres» avgift skal gå til nettsteder de ikke liker. Deler av potten kan kanskje øremerkes utviklingsprosjekter eller gravejournalistikk og deles ut av en oppnevnt komité, litt som kassettavgiftsfondet. Avgiften kan også kreves inn ved kjøp av nytt datautstyr. Både hardware og bredbånd er priselastiske markeder med harde konkurranseforhold, noe som tilsier at lite eller ikke noe av avgiften vil belastes sluttbruker.

  4. Alternativ 3 er dødfødt nettopp av den grunn Helge beskriver. Pengene ville gå til en rekke nettsteder som slett ikke trenger penger, de har en helt utmerket lønnsomhet allerede. Her kan du se listen over de største nettstedene i Norge: http://www.alexa.com/topsites/countries/NO

    Medier er som du ser ikke spesielt godt representert blant de mest populære nettstedene. Og du tror vel ikke noen norske politikere vil foreslå at man gjør datautstyr og bredbånd dyrere for å å subsidiere Facebook, Google, Microsoft, Finn og Nettby?

  5. Oliver Orskaug

    Alternativ 3 er ikke nødvendigvis dødfødt, men kan fungere med en justering. Brukerstedene kan inngå avtaler med nettdistributørene om å sperre tilgang til sine sider. Eksempelvis kan VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK, Matprat.no, Altaposten osv osv, inngå avtale med NextGenTel, Tele2, Get, Lyse og andre nettleverandører om å sperre tilgang. Mot et beløp på x kroner i året, mnd osv kan kunden få tilgang til disse sidene. Inntektene deles så mellom brukerstedene etter en brøk basert på besøk. Dette kan minne litt om fjernsynskanalenes distribusjonsinntekter gjennom kabel og satelitt. Distributørene av signaler vil gjerne ha noen kanaler i sin pakke og fordeler sin inntekt på innholdsleverandører. Så vil noen si at da leser brukerne bare gratis sider, men de store nettstedene tiltrekker seg såpass mange at mange vil nok betale. Om alle som bruker Telenor ikke kunne brukt VG, fordi VG vil ha betaling, hadde nok mange betalt. Kunsten er å inngå avtaler med nok nettdistributører.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s