Hvor stort er tapet ved ulovlig fildeling?

Kunstnerorganisasjonenes kampanje mot ulovlig fildeling handler først og fremst om penger. Hvis fildelingen ga gevinst til opphavsrettshaverne. må vi anta at få ville hatt innsigelser.

Det kunne skjedd ved at at den uautoriserte spredningen av beskyttet innhold, utløste kjøp av billetter, plater og bøker. Det skjer åpenbart også, men lite tyder på at det er i ferd med å skje i så stor grad at det kompenserer bortfall av omsetning.

Inntekter fra reklame og streaming kan også havne på plussiden i regnskapet. Men foreløpig er disse inntektene ørsmå og tilfaller i liten grad dem som har skapt verkene.

Jeg tror likevel det er nødvendig å nærme oss en realistisk beregning av tapene fildelingen skaper. Særlig fordi det ikke foreligger noen plan for å stanse fildelingen som ikke samtidig representerer grove anslag mot personlige friheter og mot nettets enorme verdi for både kulturen og demokratiet.

Dermed ser det for meg ut som om kampen mot fildelingen vil ende med avgifter og overføringer, iallfall så lenge distributørene (plateselskap, forlag osv) ikke finner flere måter å konkurrere ut fildelingen.

Hva går tapt for hvem?
La si at 1000 personer fildeler Bent Åseruds filmmusikk eller vinylrippede utgivelser med Junipher Greene.

Direkte tap = hvor mange ville i stedet kjøpt cd
Minus kost til produksjon og distribusjon
Minus plateselskapets andel = opphavspersonens tap

Hvis vi antar at 100 i stedet ville gått i butikken, er Åseruds tap maks 1.500 kroner. Mens kampanjene mot fildeling anslår tapet i størrelsesorden 1000 cder ganger 100 kroner.

Kanskje bør også plateselskapenes tap regnes inn, siden de er nyttige (om enn «grådige») ledd i kulturproduksjonen. Platebutikker, cdbrennerier og transport kan holdes utenfor. Hvis plateselskapet og Åserud til sammen tar ut 50 kroner på en CD, blir tapet til sammen 5.000 kroner.

Ikke 100.000.

Hvis en million mennesker laster ned Bob Dylans siste skive ulovlig og 100.000 av dem ellers ville kjøpt, blir et samlet tap 5 millioner. Og det er jo ganske mye.

Selv tror jeg disse anslagene over reelt kjøpsbortfall er for høye. Og jeg tror både Dylan og Åserud har inntekter av den ubetalte spredningen.

I tillegg kommer selvsagt den kulturelle gevinsten hos brukerne.

Det er naturlig at opphavspersonene ikke uten videre vil akseptere slike regnestykker. Åsrud og komponistkollega Geir Bøhren anslo i Aftenposten det siste tiårets tap for rettighetseiere i Norge til mellom 650 millioner og flere milliarder.

Opphavsretten har skapt forventninger om kompensasjon når andre benytter noe de har skapt, ut over det målbare tapet. Derfor betales det tono-avgift på radio- og nettavspilling av musikk. (Men etter det jeg vet ikke av prøvespilling i platebutikken, slik fildelingen også delvis fungerer.)

Eksemplene over er hentet fra musikk. De gjelder kanskje også litteratur. Men så langt jeg forstår, ikke så godt for film. Der er det direkte tapet antakelig større, hvis de fleste fildelerne gjør som meg og laster filmer de ellers gjerne kunne betalt 50-70 kroner for å se.

Men både for film og musikk gjelder antakelig at det målbare tapet er mye større på ferskvare, enn på flere år gamle utgivelser.

De siste burde kunne selges digitalt på nettet til mye lavere pris enn nyutgivelsene og gi kunstnere og utgivere nye inntekter.

Mens nye verk har mer å hente på reklame, tilleggssalg (billetter, tilleggsprodukter) og steaming. Jeg tror fortsatt en skikkelig satsing ville redusert den tapsframbringende fildelingen så mye at vi kunne glede oss over at Dylan blir gratislastet av en unggutt i India og
Junipher Greene får en ny fan på Island.

(Også publisert som innlegg på Eiriks Newths blogg, der det foregår mye god drøfting av opphavsrett og digitale medier.)

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

11 responses to “Hvor stort er tapet ved ulovlig fildeling?

  1. Veldig bra regnet ut! Når de bruker regnestykker som er lette å rive fra hverandre – 1000 CD’er á 100 kroner er jo et tøysete regnestykke – skyter de sin egen kampanje i foten før start.

    Den gamle forretningsmodellen er DØD, og de må komme med en annen. Tiden og teknikken har løpt fra dem.

  2. hogrim

    Takker og skynder meg å presisere:
    Regnestykkene er mine, også de som skal illustrere delingsmotstandernes argumentasjon. Det framgår av Åseruds og Bøhrens kronikk at de tenker mer nyansert enn de mest grovkornede bransjeagitatorene.
    Jeg har heller ikke tilgang til (ikke lett opp) tall over hvordan inntektene fra salg av en CD fordeles.
    Beregningene er derfor mer ment som illustrasjoner enn som kalkyler.

  3. Det jeg undrer meg over med disse regnestykkene er at det hele tiden sammenlignes med CDer. De færreste fildelere brenner CDer av det de laster ned. Hvorfor ikke sammenligne nedlasting med f.eks. kringkasting? Hvor mye får en opphavsmann per lytter når en radiostasjon spiller en låt? Hvor mange ganger spiller gjennomsnittsnedlasteren en enkelt låt? Det er relativt små beløp.

    Musikk selges gjennom radiospilling, bruk på fjernsyn og film, bruk i reklame, dataspill, spilling i butikker, spisesteder, puber, diskoteker og jeg vet ikke hva i tillegg til de for enkelte av oss velkjente platene. For hver av disse bruksområdene får opphavsmann nokså forskjellig pris per bruker. Hvorfor skal fildeling regnes opp mot plater?

  4. hogrim

    Håkon: Jeg har også vært inne på den tanken. Men det er antakelig ikke holdbart.

    Jeg tror kunstnerorganiasjonene m.fl. har rett i at vi må forholde oss til det bortfallet av inntekter fildelingen faktisk representerer. Tono-avgiftene tar vel også høyde for at radioavspilling representerte en reklameverdi for artisten som kunne regne med økt salg når publikum hørte musikken?

    @erlingmm, som har mye forstand på problemstillingene, twitret dette:

    @hogrim Du kan spekulere og regne, men det totale musikksalget i Norge er nå 60% av år 2000. Hører folk mindre på musikk?

    Jeg kjenner ikke bakgrunnen for denne beregningen, men antar den er riktig. Og tror slett ikke folk hører mindre musikk enn for ni år siden.

  5. Det har vært gjort mange vitenskapelige undersøkelser av det evt. økonomiske tapet opphavspersoner og kulturindustri lider pga. fildeling. Bransjene har systematisk valgt å se bort fra resultatene av disse undersøkelsene.

    Når det gjelder nedgang i musikksalget siden 2000, må en ikke glemme at akkurat dette var et historisk toppår for bransjen. Da blir det en retorisk øvelse i seg selv å bruke akkurat dette året som målestokk. Antakelig skyldes i hvert fall deler av den sterke veksten i CD-salg på 1990-tallet i stor grad at folk som Øgrim og jeg kompletterte våre LP-samlinger og kjøpte eldre musikk som vi ikke hadde på LP.

  6. Tilbaketråkk: Glem pengene - det er kontrollen de vil ha | Musikkbloggen

  7. toralfsan

    Hele premissen med kompensasjon fører galt av sted. Hvis fildeling skal tillates, slik bl.a. Venstre vil, kommer fildelingen for mange rettighetshavere i stedet for salg. Da må vi tenke fildeling som eksemplarsalg, med stykkpris.

    Fildeling er forlokkende så lenge det er gratis. Det er litt mindre forlokkende med småpenger som kompensasjonsbetaling. Med full stykkprisbetaling blir fildeling sannsynligvis så dyrt at det eneste som forblir interessant, er hvem som skal forhandle om prisen.

    Mitt skrekkscenario er at rettigheshaverne blir redusert til en umyndiggjort gruppe som blir tilskuere til at staten forhandler med organisasjonslivet om et beløp som egner seg til å saldere kulturbudsjettet. Et skrekkscenario har alltid en dårlig utgang: her vil rettighetshavere flest snart finne seg bedre ting å gjøre enn å utsette seg for slik vilkårlig betaling, tape muligheten til å tjene godt på noe som mange vil ha (som kompensasjon for alt arbeidet de ikke tjener godt på), og begynne i andre bransjer.

    Det er jo en effektiv måte å bekjempe fildeling på: først blir det ikke noe nytt å dele. Så, når alt det gamle er delt, er det helt slutt. Fordi ingen ville betale for innholdet.

  8. hogrim

    ,Hei Toralf
    Du skriver at fildeling erstatter eksemplarsalg. Samtidig er det vel sannsynlig at det lastes veldig mange flere eksemplarer enn man kan forvente å selge? Altså, med mindre man gjennomtvinger en digital kopipris som tilsvarer fysisk eksemplar?

    Dette er for meg fildelingens store gevinst; kulturen får mye større spredning.

    Det ser ut ved slutten av din kommentar at kulturarbeidere primært ser sitt virke som næring. Og at de heller vil kjøre buss enn å bli lest eller hørt gratis, selv om den store spreedningen kan gi grunnlag for nye inntekter knyttet til det de skaper.

  9. toralfsan

    Det lastes ned flere eksemplarer fordi opphavsretten ikke håndheves. Jeg tror ikke noe på en digital kopipris som tilsvarer et fysisk eksemplar, fordi det er åpenbart at f.eks. mangfoldiggjøringen av en bok eller et tidsskrift er rimeligere når det skjer via digital kopiering enn via trykk på papir. Men jeg kjøper heller ikke forsøkene på å redusere verdien av forlagsarbeid, markedsføring, tilrettelegging osv., som noen fildelingsentusiaster «glemmer», ved å anta priser som bare dekker royalties.

    Vi har heller ikke sett at ideen om å spre intellektuelt innhold digitalt uten betaling fører til et levebrød på andre måter i annet enn rene unntakstilfeller. Få, om noen, er villige til å prøve det, fodi det er mer enn usikkert, summen av gratis fildeling kan nemlig ikke betale forfattere, fotografer, komponister, oversettere, journalister, illustratører og programmerere.

    Ingen venter for eksempel at du jobber gratis som redaktør for Journalisten, og håper å bli så populær på alt du utgir at folk kommer løpende til deg og betaler deg for noe annet ubestemmelig? Ville du gjort det, og trodd på at det kompenserte for lønnen du får i dag? For dine medarbeidere? Har du eksempler på at dette har skjedd i noen som helst skala, annet enn rene unntak?

    Nei, jeg tror dette er drømmer, inntil det motsatte er bevist i stor skala (dvs. for et betydelig antall opphavsmenn innen alle rettighetskvalifiserende gebeter). Det er mulig Google kan leve av dette, og et par-tre andre store selskaper, men ikke den enkelte kulturarbeider. Det henger rett og slett ikke på greip.

    Dessuten: hvorfor skulle de det, når de faktisk allerede har rett til å få oppgjør for enhver eksemplarframstilling? Problemet er at det ikke blir håndhevet.

    At enkelte opphavsmenn velger å gi bort et verk i digital form som et rent unntak, slik f.eks. Ingvar Ambjørnsen gjorde med De levende og de døde – Filip Mobergs Eventyr på podcast, og s0m Jørn Lier Horst nå gjør med backlistboken Når havet stilner (http://bit.ly/4xXuje), er det selvsagt ingenting i veien for. Men det gjøres som unntak, som en del av en kampanje for å selge andre bøker i samme serie (vel vitende om at folk som begynner å lese en serie, gjerne fortsetter med hele serien), og opphavsmannen velger selv å gjøre det – han blir ikke tvunget hverken av omstendighetene eller av korttenkte politikere.

    Det jeg reagerer på først og fremst, er forslagene vi har sett i denne valgkampen om å legalisere fri fildeling og «kompensere» rettighetshaverne med uklare «ordninger» som skattebetalte eller bredbåndsavgiftsbaserte fonds. Fordi det innebærer en utvidelse av den private kopiretten (som jeg i dag synes er bra) fra å gjelde mellom familie og nære venner, til ubegrenset spredning hvor som helst via nettet.

    Det innebærer at opphavsmannen ikke lenger har eneretten til å mangfoldiggjøre sine verker, fordi unntaksbestemmelsene blir så omfattende at det betalingsvillige markedet blir borte. Å legge ut en fil med et verk til allmenn nedlasting, innebærer å publisere verket på nytt – noe man i dag må ha avtale om å gjøre. Hvorfor skal en opphavsmann overlate til andre å publisere sitt verk uten å få noe igjen for det? Ville du reagert på om jeg – uten å ta betalt – republiserte alle artikler fra Journalisten.no på min egen hjemmeside?

    Jeg reagerer også på at enkelte fildelingsforkjempere (og noen politikere) ikke ser intellektuelt arbeid som en verdi (ref. argumentet om at bare en fysisk vare kan stjeles). Før opphavsrettens spede begynnelse var dette nettopp et stort problem. Boktrykkere tok populære bøker og trykket dem opp uten å betale forfatteren, fordi det intellektuelle innholdet ikke hadde rettslig beskyttelse. Dermed var det svært liten vilje til å gi ut en bok første gang, og tilbudet på litteratur ble magert. Og det til tross for at innsatsen ved å sette boken på nytt var formidabel sammenlignet med den ubetydelige maken å kopiere en fil.

    Skal kulturen få større spredning, må det være mer enn backlist og gammelt oppgulp. Det må være økonomi i å gi ut nye verker. Og ikke bare tradisjonell kultur og kunst. Opphavsretten handler også om svært mye annet av immaterielle verdier – slikt som bl.a. du og jeg lever av.

  10. Jeg reagerer på at kunstnere i kampanjen «For deling – mot stjeling» lar seg bruke til å fremme bransjenes syn. Det er ikke forfattere, musikere og filmprodusenter som er de største taperne i den nye teknologien. De tjente lite før, og de tjener enda mindre nå, mye fordi de aktørene (plateselskap, forlag osv.) nå presser marginene enda mer og skyver «piratkopieringen» foran seg.

    Delingen setter ingenting hundrevis av år tilbake – men utfordrer et utgammelt system og tvinger det fremover.
    Derfor er de store taperne her de som tidligere levde fett på at de hadde monopol – monopol på å lage CD og LP-plater, trykke bøker og distribuere film. Dette monopolet ble brukt til å tvinge publikum til å forholde seg til en distribusjonsform som ga maksimal profitt for monopolisten.
    Den nye teknologien frigjør artistene fra monopolene – selvsagt vil ikke monopolistene at popartisten skal selge sine egne låter – at forfatteren skal distribuere sine egne tekster – men det kan de gjøre, og det digitalt.

    Våkn opp kunstnere – det er ikke dere som er under angrep eller som lever utsatt – det er de som før tjente penger på et monopol som ikke lenger fins. Ikke la dere bruke!

  11. Jeg har et spørsmål til deg! Jeg har min egen video CMS & Ineed å optimalisere dette på Googles SERP’s. Vennligst gi meg dine forslag. Men dine forslag er velkomne!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s