Den skitne lille hemmeligheten om usosiale medier

En mulig grunn til at eiere, redaktører og en god del journalister er ukomfortable med sosiale medier.

Helt siden weben oppsto, har medier forsøkt å finne ut av hvordan den best kan brukes for journalistiske formål. Underveis har det vært en god del angst og beven.

Dyplenking, som vi nå tar for gitt, var tabu i en rekke mediehus langt ut i dette tiåret. BBC, VG Nett og mange andre mislikte tanken på at leserne deres skulle vandre vekk fra nettsida via lenker. Både fordi det kunne koste dem trafikk, og fordi man ikke hadde kontroll over eksternt innhold. Var det flere grunner?

Flere mediebedrifter var samtidig motstandere av dyplenking til deres innhold og ville tvinge andre til bare å lenke til forsiden. NRK var noen år blant disse. Her var begrunnelsen rent kommersiell, og danske medier fikk tilmed en dom som i deres favør forbød direktelenking til artikler.

Da de sosiale mediene dukket opp for alvor med Web2.0, oppsto ny usikkerhet. Seriøse mediefolk som min forgjenger i Journalisten, advarte mot «venner» på Facebook. Her gikk mye av argumentasjonen på bindinger og etikk. Twitter-debatten er etter mitt inntrykk en variant av det samme, selv om det argumenteres mer mot å blande det personlige og det profesjonelle.

Tilhengerne av de sosiale arenaene har brutt ned det meste av denne motstanden. De har blant annet pekt på at mediemonopolet er opphevet og at enveis kommunikasjon tilhører fortida. Men jeg tror kanskje den vil gjenta seg i nye former ved hver viktige innovasjon. Det skyldes et forhold som er lite diskutert.

Journalisters arbeidsmåte tar i stor grad sikte på å kontrollere og skjule egne kilder, inntil deres egen innsats, produksjonstekniske forhold, deadlines og mye annet, gjør det mulig å publisere en nyhet på den måten som gir maksimalt gjennomslag. Slik må det være når saken er tilstrekkelig stor eller viktig.

Men denne ferdigheten har etter mitt inntrykk også nedfelt seg i vaner som ikke er like godt begrunnet. Mange av oss holder instinktivt tett om ganske åpen informasjon, i tilfelle det skulle by seg en anledning til å skrive en sak. Det kan være en artikkel i Der Spiegel, en uttalelse fra en politiker på et lite besøkt møte, en reflektsjon, undring eller vurdering vi har gjort oss i nyhetsstrømmen.

Dette er informasjon som kan gagne den enkelte journalist og arbeidsgiveren. Men i raskt synkende grad, siden det twitres og blogges fra alle hold og kanter. For «sivilistene» har jo ingen grunn til å tie. tvert imot, for dem er det gevinster i form av anerkjennelse, followers, innflytelse og stolthet forbundet med å være først ute.

Ønsket om uniformerte retningslinjer for journalistiske medarbeideres opptreden på sosiale medier, kan være en refleksjon av denne særinteressen. «Husk, du er alltid journalist!», lyder kanskje mindre mystisk hvis vi erstatter med «husk, du er alltid ansatt».

Resultatet kan lett bli en så forsiktig opptreden i sosiale rom at det stenger for læring og opplevelse, forstyrrer tilliten mellom deg og de andre, og svekker muligheten til å utvikle ideer i tide før publisering.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

3 responses to “Den skitne lille hemmeligheten om usosiale medier

  1. Eller som eg pleier å seie: Om dei skal eige meg døgnet rundt må dei faktisk punge ut mykje, mykje meir.

  2. Litt på siden men, det er ikke alle som tar dyplenking for gitt dessverre. Det er bare et år siden Side2/Nettavisen fortalte meg at de ikke driver med det. Og så irriterer det meg at nettaviser generelt lenker så lite ut. Og at de bruker så fryktelig lite bilder, selv på bildesaker. Måtte bare si det.

  3. Ja, hvem husker vel ikke de teite Facebook-diskusjonene? Lagt døde nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s