Skattelister for kikking eller åpenhet?

Datatilsynets direktør Georg Apenes mener personvernet rammes av de offentlige skattelistene. Eller mer presist, av hvordan mediene bruker disse listene etter at de ble elektronisk tilgjengelige.

Nettmediene, fulgt av TV og aviser, pumper ut lister over topp og bunn i nettoinntekt for en rekke yrker og grupper i samfunnet. Dette gjorde avisene alene før, nå er volumet mangedoblet.
Problemet: Listene er fulle av feil.

Det vil si, ligningstallene er jo riktige. Men de presenteres som lønn, mens de i virkeligheten er kemnerens tall for skattbar inntekt i fjor. Altså lønn og andre inntekter, minus godkjente fratrekk.

Slik kan NRK-sjefen få en «lønnsvekst» på nesten 700.000 kroner fra det ene året til det neste, mens lønnsøkningen i virkeligheten var godt under 100.000. Andre kommer ut med veldig lav inntekt på grunn av ekstraordinære fratrekk eller fordi de er personlige aksjeselskap og salter penger i firmaet.

Mediene gjør seg dummere enn de er og oppmuntrer slik publikum til å søke videre med samme metode.

Det er ikke godtgjort at mediene har edle motiver for denne listemanien. Det trengte de heller ikke ha, hvis de ikke insisterte på å argumentere så hardt med at offentlige, elektroniske skattelister bidrar til å avsløre klasseforskjeller og snusk. Dermed ligger bevisbyrden på mediene selv.

Jeg vil heller mene at medielistene er grei tidtrøyte som innimellom gir innsikter som også kan være nyttige. Det er tilstrekkelig til å begrunne informasjonsfrihet mot forsøk på å stenge kranene.

Men krenker innsynet personvernet eller privatlivets fred?

Personlig synes jeg ikke det. Altså, jeg føler ikke mitt privatliv krenket av at nettolønn er offentlig. Her ligger bevisbyrden på dem som vil redusere det innsynet i kongerikets skatteinnkreving og lønnsutvikling, tross alt gir muligheter til.

Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at noen her argumenterer litt på vegne av andre, mens vi ikke egentlig vet om noen eller hvor mange som føler seg krenket.

Identitetstyveri blir også framholdt som et viktig problem med skattelistene. Siden denne innvendingen har vært reist i flere år nå, er det på tide at Apenes eller andre dokumenterer problemets omfang og alvor. Det må sannsynliggjøres at kriminelt identitetstyveri øker med skattelistene, at grovheten øker eller at konsekvensene for ofrene blir alvorligere. En hypotese om overgrep er etter mitt syn ikke tilstrekkelig.

Det samme gjelder kanskje også påstanden om skattelisteinnbrudd. Hvis det forekom ofte, er jeg ganske sikker på at de kritiserte mediene ville fortalt oss om det. Typisk tabloidsak!

Er det virkelig blitt lettere å søke i skattelister enn å kjøre varebilen rundt i villastrøket et par ganger til man finner et hus som ser velstående ut og der eplehagen skjermer?

Privatlivets fred er en annen skål. Den er en verdi i seg selv, siden den gir oss rom som individer. Det hevdes riktignok at «alle» gjerne vil vise seg fram på nett eller TV. Men vi vet jo egentlig at det ikke er sant. Selv om noen gjerne går nakne på stranda, fins det andre som knapt vil vise seg i bikini på terrassen.

Alle mennesker har sin egen grense for hva de opplever som ubehagelig innsikt i eget liv. Om de bluferdige eller de som føler seg invadert er i mindretall, betyr det ikke at de har mindre krav på vern mot kikking. Tvert imot. For meg er dette det beste argumentet mot skattesøkene slik de nå foreligger, og mot medienes høyrøstede innsalg av dem.

Altså: Jeg synes et mer gjennomsiktig samfunn er bra. Det motvirker korrupsjon, styrker oppslutningen om rettferdige ordninger og gjør ytringsfriheten rikere.

For selv om mange medier forskusler sine muligheter til å beskrive samfunnsutvikling eller uhumskheter via skattelistene og annen offentlig informasjon, betyr det ikke at informasjonen bør avstenges. Neste gang kommer en avis opp med noe viktig, eller en blogger gjør betalmediene til skamme med sine funn.

For meg er motargumentet privatlivets fred. Blir det krenket, eller er Apenes og meningsfeller egentlig mest irritert over at det finnes kikkere og internett?

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

10 responses to “Skattelister for kikking eller åpenhet?

  1. Du etterlyser (anekdotiske?) bevis på at privatlivet er krenket. Er ikke folks irritasjon i seg selv et bevis på dette?
    Jeg vil heller etterlyse bevis på at offentliggjøring av skattelistene faktisk har hatt positiv effekt på samfunnet, f.eks. i undersøkende journalistikk.

    Men la oss si at listene er nyttige. Det bør allikevel diskuteres hvordan de distribueres og presenteres.

    Jeg er blant de som mener at sammenstilling av data slett ikke er trivielt, og jeg kan ikke i min villeste fantasi se hvordan koblinger mellom f.eks. vennelister på Facebook og skattelister «motvirker korrupsjon, styrker oppslutningen om rettferdige ordninger og gjør ytringsfriheten rikere».

    Det er statens oppgave å offentliggjøre informasjonen, det er journalistenes oppgave å tolke denne og presentere den.

    Min konklusjon blir at skattelistene bør ligge på skatteetaten.no, kreve samme innlogging som levering av selvangivelsen, og at nettavisenes lister og programmer straks bør fjernes.

  2. Tilbaketråkk: Høyt skatta sludder « S e l v s a g t – Birger Emanuelsen

  3. Helge Øgrim

    Hei Geir Arne
    Jeg vet ikke om det er sterk irritasjon, men vil gjerne høre mer om det. Hvis det er ren meningsmåling, forteller det kanskje ikke så mye om følelsen av krenkelse.

    Det kan jo også dreie seg om en viss konservatisme, en skepsis til økt åpenhet og ny teknologi?

    Apenes polemiserer:

    «Nei, «offentlighet» blir det først når alt mellom himmel og jord, skitt og kanel, trivialiteter så vel som sensitive opplysninger, veltes ut i
    bøtter og spann på nettet.»

    Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at han er old school og feirer holdninger som er parkert om få år, når transparensen i demokratiske samfunn øker enda mer og nettet er verktøyet.

    Kan du beskrive skadevirkningene slik du ser dem?

  4. Du skriver at bevisbyrden for innskrenkelse ligger på hos dem som mener at den skal gjennomføres.

    Jeg mener du tar grunnleggende feil her. Inntektsopplysninger – og særlig de som er feilaktige som her – ligger innenfor det som er personvernets indre sfære.

    Min klare mening er at bevisbyrden ligger hos de som skal opprettholde.

    Gjør et tankeeksperiment – hvis vi i dag skulle opprettet et system med skattelister – ville vi da gjort individopplysninger åpne? Neppe for den store hop av befolkningen.

    Mer om dette her: http://carstenhp.blogspot.com/2009/10/tr-meg-ikke-for-nre.html

  5. Hei Carsten

    Du argumenterer (i bloggen din) veldig godt for personvernet. Håper jeg fikk fram at det også for meg er viktigste argument mot skattesøket.

    Men vi har en politisk vedtatt informasjonsfrihet om listene. Da er det jeg mener det trengs mer enn anektoder om innbrudd for å endre. Nå er det vel (minst) fire år til et regjeringsskifte kan gi andre prinsipielle overveielser?

  6. Atle

    «Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at han er old school og feirer holdninger som er parkert om få år, når transparensen i demokratiske samfunn øker enda mer og nettet er verktøyet.»

    Hører slikt overalt, men det er blitt ille når forsvar av personvernet blir regnet som gammeldags😦 Det er et mye større problem for demokratiet enn om folk skal få underholde seg med skattelistene eller ikke.

  7. Helge Øgrim

    Atle,
    er det ikke sånn at Norge veldig lenge har hatt større åpenhet om personlig inntekt og skatt enn de fleste andre land? Altså lenge før nettsøkene.

    Var det også dårlig?

    Jeg ser at noe av argumentasjonen for er basert på en sosialistisk idé jeg ikke deler. Men jeg tror denne åpenheten er mer god enn ond, likevel.

    Derfor old school:
    «Nei, «offentlighet» blir det først når alt mellom himmel og jord, skitt og kanel, trivialiteter så vel som sensitive opplysninger, veltes ut i
    bøtter og spann på nettet.» (Apenes)

  8. Atle

    Jo, slik har jeg også forstått det, at vi har tradisjon for å være mer åpne på dette feltet enn andre land. Dette har nok som alt annet både positive og negative sider, men jeg tror også som du at dette gjør mer godt enn vondt.

    Derimot mener jeg Apenes har et veldig godt poeng med det sitatet du refererer til, og det blir mer tydelig hvis man også tar med den foregående setningen:

    «Noe av årsaken til dagens utilfredsstillende situasjon er en uheldig misforståelse blant politikere, godt understøttet av journalister, om at «offentlighet» ikke alene oppnås ved å la opplysninger være offentlig tilgjengelige.».

    Man kan ha åpenhet om inntekt og skatt uten at det veltes ut i bøtter og spann på nettet, for underholdning og kommersialisering med iPhone-applikasjoner, Facebook-integrasjon, søkemotorer på alle aviser osv. Det burde være mer komplisert å søke enn det er i dag, så folk ikke tar seg bryet med å søke på hva naboen tjener, men hvis du av en eller annen grunn virkelig lurer på hva de to som sitter i Kongo tjente i fjor så kan du finne ut av det.

    Jeg vet det er dumt å bare si at det burde ha vært annerledes uten å si noe om hvordan det burde ha vært, men med litt byråkrati får vi da alltids gjort det vanskeligere😉

  9. Helge: Jeg må henge meg på Carsten Pihl sitt resonnement. Man skal faktisk ikke være nødt til å måtte finne konkrete skadevirkninger for å forsvare personvernet.

    I personvern ligger prinsippet om at dataene tilhører den dataene omhandler, og skal ha beslutningsmyndighet over denne. Når noen (skatteetaten, den svenske staten, teleselskapene, Oslo Sporveier) tar kontroll over disse dataene (innsamling, behandling, og/eller offentliggjøring), er det en inngripen i folks liv.

    Ethvert slikt inngrep må kunne kontinuerlig forsvares, og argumentene må være bedre enn at praksisen har pågått lenge, eller at motstanden ikke har vært stor.

    Jeg mener altså at selv om det ikke skulle være en eneste konkret skadevirkning grunnet offentliggjøringen av skattelistene, må denne praksisen kunne forsvares i konkret nytteverdi.

    Det er fullt mulig at denne nytteverdien finnes, og at offentliggjøringen må fortsette.
    Da er det allikevel minst to ting som gjenstår å diskutere:

    Det ene er hvordan offentliggjøringen foregår. At komplette datasett leveres ut til 150 redaksjoner, for behandling, sammenstilling med andre datakilder (facebook-vennelister, iam.no, etc) og kommersiell utnyttelse (dedikerte iPhone-apps utenfor redaksjonenes vanlige produkt), er jeg meget kritisk til. Om Skatteetaten har eneansvar og -rett for å presentere dataene jeg er pålagt å gi de, vet jeg i det minste hvor jeg skal henvende meg om noe er galt, enten det gjelder enkelttall eller systemet som helhet. I dag er disse dataene fritt vilt, og de blir liggende i årevis.

    Den neste diskusjonen er det presseetiske. Den trivialiseringen som skjer av dataene i dag er svært betenkelig, særlig når tallene i liten grad blir satt i sammenheng, og når nett-tjenestene i stor grad blir brukt til å sjekke naboen, ikke til å holde et øye med «makta».
    Dette er riktignok ikke argumenter for å gjøre noe med lovgivningen. Men det er meget gode grunner for media til å gå i seg selv, og finne ut om de tjenestene som åpenbart er til kun for å tjene penger (iphone- og facebook-apps, skattelistene.no, etc.) virkelig kan forsvares med argumenter om kritisk journalistikk.

    PS.
    Flere av de beste journalistiske sakene som har kommet på grunnlag av 2008-skattelistene, kunne ha blitt gravd frem om journalistene gadd/hadde tid til å bruke registre, f.eks. i Brønnøysund, som faktisk eksponerer kompleksiten som er i både forretningsdrift, privatøkonomi og (ikke minst) skattelovgivningen. Hvorfor står ikke journalister på barrikadene for å få disse dataene lett tilgjengelig? Hvorfor hører man ingenting om det smått skandaløse i at full tilgang til lovdata.no krever betaling?

  10. Nok et PS, forhåpentligvis uten å undergrave mitt eget poeng om at et evt. fravær av skadevirkninger ikke er et relevant argument: ID-tyveri-prosjektet prøver å komme med problemstillinger her: http://www.idtyveri.info/index.php?option=com_content&view=article&id=71:skattelistene-og-id-tyveri&catid=29:forsiden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s