Gratis heroin, hvorfor ikke gratis sprit?

Hege Ulstein har en interessant artikkel i Dagsavisen, der hun slik jeg ser det argumenterer godt mot kriminalisering av narkotiske stoffer og ganske dårlig for gratis utdeling av heroin.

Det siste baserer seg på følgende påstand:
«Heroinavhengige har en sykdom som gjør at de ikke fungerer fysisk dersom de ikke kan medisinere seg selv med opiater.»

Ulstein gir ingen dokumentasjon.

Det er ikke uproblematisk å begrense beskrivelsen av heroinavhengighet til «sykdom». Heroinbruk er åpenbart i seg selv ingen sykdom i vanlig forstand. Det ser vi enklest ved å ta i betraktning at de aller fleste som bruker/eksperimenterer med heroin, slutter med det selv, uten tvang, behandling eller intervensjon. Slik er det ikke med det vi normalt kaller sykdommer.

Nå sier ikke Ulstein at bruken er sykelig, men avhengigheten. Det er et begrep med mange ulike tolkninger og referanser. Siden rundt 90 prosent av heroinbrukerne slutter med stoffet, altså langt flere enn øldrikkerne eller nikotinrøykerne, kan det vanskelig være iboende egenskaper i rusmiddelet som skaper en ekstra hard avhengighet.

En alternativ forklaring er at en liten del av befolkningen er (genetisk) ekstraordinært utsatt for avhengighet (av alle eller noen stoffer, av rusmidler eller annen skadelig atferd?) Jeg tror ikke dette er dokumentert heller.

Mer sannnsynlig, tror jeg, har vi å gjøre med et rusmiddel som i noen land og situasjoner blir et foretrukkent stoff blant et ikke ubetydelig antall mennesker som etter hvert finner alternativene (slutte eller redusere kraftig) mindre attraktive eller svært krevende, framfor å bruke heroin. De blir etter hvert ganske syke (mangelsykdommer, infeksjoner etc), blir lite anvendelige på arbeidsmarkedet, får (under dagens narkopolitikk) en livsstil som vanskelig kan forenes med jobb, bolig og det de fleste regner som familieliv.

Er det denne «onde sirkel» vi kaller avhengighet, eller fins det solid belegg for at stoffet i seg selv tar «makt over» noen av dem som er så uforsiktige eller uheldige at de bruker det over lengre tid?

Ulstein forstsetter:
«Fordi stoffet er ulovlig og dyrt, er de nødt til å finansiere forbruket med kriminalitet og prostitusjon. Alle som har sett en sprøytenarkoman begå sitt langsomme selvmord burde kunne skrive under på at livet de lever virker temmelig avskrekkende. Likevel fortsetter rekrutteringen til rusmiljøene.

I det perspektivet blir det tragikomisk når moralistiske politikere påstår at avkriminalisering vil øke rekrutteringen. Tror de virkelig selv på det de sier? Hvis folk velger å bli heroinister ut ifra en kald kostnad/nytte-analyse, kunne argumentet muligens ha noe for seg. Men slik er det selvfølgelig ikke.»

De «narkomane» har jo opplagt sett en sprøytenarkoman «begå sitt langsomme selvmord». Likevel har de valgt å fortsette egen bruk. Det virker som Ulstein mener de ikke har et valg. Men en av Norges mest kjente heroinbrukere, Nini Stoltenberg, har i flere intervjuer fortalt at det er rusens positive opplevelse som skapte hennes misbruk.

Og de som slutter? Det må vel være på grunn av en kostnad/nytte-analyse, uten at jeg er helt sikker på hvor «kald» kommer inn i bildet?

«Gratis heroin» er kanskje en logisk slutning av Ulsteins antakelser. Men jeg savner et svar på hvorfor ikke andre stoffer da også bør bli gratis for de tyngste brukerne (alkohol), og hvordan man unngår å oppmuntre til et misbruk så hyppig og helseskadelig at det kvalifiserer til statsfinansiert rus. Med det ansvar som følger et slikt insitament.

Dessuten: Metadonmottakere kjøper også heroin (og selger metadon). Hvor stor må statskvoten være?

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

8 responses to “Gratis heroin, hvorfor ikke gratis sprit?

  1. Bengt W.

    Tilhengerne av dagens narkotikapolitikk har åpenbart ingen problemer med å forskjellsbehandle ulike rusmidler, men når man foreslår et konkret tiltak for å hjelpe de heroinavhengige blir det gjort et poeng ut av at da må man gjøre det samme for de spritavhengige.

    Hvorfor må vi det? Det er ikke logisk for meg.

  2. hogrim

    Jeg er ikke tilhenger av dagens narkotikapolitikk og heller generelt til den (liberalistiske) oppfatning at det er et overgrep å straffe selvskading.

    Men jeg klarer ikke å se noen logisk begrunnelse for at tunge brukere skal få opiater finansiert av fellesskapet, men ikke alkohol, piller, røyk eller gambling.

    Hvorfor det?

  3. Gode ord i rett tid! Skal man bli rusavhengig, bli det ikke på sprit! Hvem støtter dem?

  4. Bengt W.

    De spritavhengige har sitt å bale med, men de slipper å måtte kjøpe dritt av drittfolk og de slipper å være kriminelle. Noen fordeler har det tross alt.

    Å si at en politikk med gratis heroin ikke er logisk forutsetter likhet mellom de spritavhengiges og de heroinavhengiges situasjon, og så enkelt tror jeg ikke det er.

    Uansett er det ikke et poeng at heroinen er gratis eller ikke – poenget er vel rett og slett at stoffet skal gjøres tilgjengelig rimelig og sikkert, på samme måte som med alkohol. Ta gjerne betalt – heroin er uansett billig å produsere.

  5. hogrim

    Ulstein har forøvrig gjort meg oppmerksom på en mer utfyllende drøfting av dilemmaene <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article344262.ece">her

  6. For det første: dagens narkotikapolitikk fungerer ikke. Altfor mange dør av overdoser, og blant de som overlever er det altfor mange som lever uverdige liv.

    Heroinassistert behandling er et interessant alternativ som jeg synes man bør se nærmere på. Det er prøvd i andre land, og en del påstår at det er gjort med stort hell. Sammenlikningen med «gratis sprit» og slikt gir jeg egentlig blaffen i hvis det virker.

    Venstre har gått inn for dette, men presiserer alltid at dette ikke er noe hovedtiltak for å begrense narkotikaproblemene. Langt viktigere er det for eksempel å ha fungerende rusakutter hvor de rusavhengige kan få hjelp når de trenger det (og ikke lenge etterpå).

  7. I debatten om skadelig opioidbruk og substitusjon med diacetylmorfin (heroin med farmasøytisk kvalitet) møter man ofte det retoriske spørsmål: «Skal man gi alkohol til alkoholister?»

    Kanskje vi skal nettopp det?

    1) Lav-dose etanol behandling kan være et stabiliserende regularitetsverktøy. Ikke et paradis, men kanskje en mulighet til bedre fysisk og psykisk helse? «Wethouse»-prosjektet i Ottawa er et skadereduksjonstiltak med utdeling av lave doser etanol hver time. Se:
    http://bit.ly/lav-dose_etanol_senter

    2) Lignende strategi i behandling av alkoholisk myopati. Se pub-med referanse:
    Se også: http://bit.ly/lav-dose_etanol_behandling

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

  8. hogrim

    Hei Ekren,
    beklager sent svar. Dette var veldig interessant og nytt for meg. Vet du om det er gjort mer omfattende studier på virkningen av disse programmene, kontrollgrupebasert?
    vh
    Helge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s