Kan norske journalister skrive norsk?

Leder i Journalisten:

Nettet har gitt medier og publikum en nærkontakt som også bryter opp selve kategoriene. Journalistikken er blitt raskere, mer etterprøvbar og gjennomsiktig. Tidlige forsøk på nye fortellermåter og avansert faktaformidling bærer bud om en fin medieframtid.

Nå kommer surfebrettene og leseplatene avisene håper blir plattformer for betalt digitalinnhold. Det gir startsignal til en løfterik jakt på nye inntekter, men samtidig gjelder det ikke å stirre seg blind på teknologien.

I de siste månedenes kamp om hvordan mediehusene sparer og i debatten om støtteordningenes framtid, legger de fleste vekt på medienes rolle som vaktbikkje og mangfoldig, demokratisk ytringskanal. Utmerket, men honnørordet kvalitet har også en mer elementær betydning.

Språket som formidler redaksjonenes og de enkelte journalistenes blikk på virkeligheten, enten artiklene dreier seg om underholdning, krim eller integrering, må ha sin egen bæreevne. Hvis tekstene i mediene virker sammenrasket og uferdige, vil det på sikt heller ikke finnes betalingsvilje. Når ortografien ligner en gjennomsnittlig VGblogg, er selve yrkesstoltheten i spill.

Det oppstår selvsagt konflikter når kravet til fart møter ønsket om finesse. I over ti år har vi godtatt at nettjournalistikken bugner av skrivefeil, og gratisleserne har åpenbart gjort det samme. Nå sprer unotene seg raskt til gamle formater.

For mediebedriftene er dette farlig.

Når viljen til å betale for tekst utfordres av nye distribusjonsmåter, må vi svare ved å øke kvaliteten. Vi kan ikke be om penger for et produkt som er fullt av feil og samtidig dårlig formulert.

De som er papiravisenes mest nærliggende kjøpergruppe, er de samme som irriterer seg grønn over grammatiske og logiske skavanker. Mange deler en følelse av at uklart skrevet er uklart tenkt, og at mediene ikke tar dem på alvor.

Aviser som lar det skure, besegler sin egen skjebne. Nettaviser som mangler språklig ambisjon, dømmer seg selv til lavstatus hos leserne og må regne med annonseinntekter deretter.

Tekst er et eventyrlig verktøy for kommunikasjon og formidling. Husk de første eventyrene du ble lest, og leste selv. Ikke mye slurv med språket der, vel?

Kvalitetsstrevet som NJ og redaktørene har startet, må fange opp behovet for økt språklig bevissthet og ferdighet.

Den enkelte journalist har også selv ansvar for å holde verktøyet i et gammelt håndverk blankt. Minst en god roman i måneden, lest med blikk på språket, er en god start.

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

9 responses to “Kan norske journalister skrive norsk?

  1. Rolf W. Pettersen

    Den kanskje største språklige utfordringen med nye publiseringsplattformer, er den korte tiden fra produksjon til offentliggjøring. Mens vi tidligere (i papiravisenes eneveldetid) hadde én deadline å forholde oss til som oftest ga oss en nådetid til å kvalitetssikre språket, tygge på formuleringer, faktasikre, diskutere med kolleger osv., er vi i dag prisgitt kravet om tilnærmet umiddelbar publisering. Et slikt krav vil nesten uunngåelig føre til språklig forfall, vi tenker ikke kjappere enn før (det kan bare virke slik siden teksten kommer så fort på trykk – men da oppdager vi gjerne hvor korttenkte vi har vært. For sent).
    I tillegg har vi fjernet det kanskje viktigste mellomleddet for kvalitetssikring; korrekturleserne. Korrekturavdelingen kjælte ikke bare for rettskrivingen, de faktasikret og kom gjerne med innspill til formuleringer. I papiravisenes tid kunne redaksjonene holde seg med journalister som ikke kunne skrive i det hele tatt, men som var noen kløppere til å grave fram nyheter. Det kunne de gjøre fordi det var tid til renskriving.
    Nå er jakten på nyheter så heseblesende hektisk, og kravet om å få det publisert så absolutt, at avisene rett og slett ikke har råd til å vente på formuleringskunstnerne. Ja da, de finnes fortsatt, de med det gode språket, men de har skaffet seg nødvendig tid ved å flytte over i kommentar- eller featureavdelingene. Slik blir skillet mellom de som kan skrive og de som skaffer nyheter større og større. En kjempeutfordring, for godt språk gir troverdighet og vise versa.

  2. Jeg får gjøre Ellen Goodmans ord til mine:

    In journalism, there has always been a tension between getting it first and getting it right.

    Så helt nytt er nok problemet ikke, men helt enig: Betydelig forverret.

  3. Enkelte nettsaker ligner uferdige manus. Jeg velger å tro det skyldes høye krav til produksjon. Hastverk er lastverk, også på papir.

    En desk som ser over sakene er en luksus få nettaviser forunt. Den enkelte nettjournalist må i dagens virkelighet derfor lese korrektur selv.

    Mange skrivefeil kunne med fordel vært luket vekk. Hvor ble det av stavekontrollen? Den er innebygget i alle tekstbehandlere. For de som skriver sakene rett i publiseringssystemet (nettleseren) finnes det også verktøy.

    Heldigvis kan feil i nettaviser endres. Har man først gått i baret, vil leserne ofte påpeke det i debatten.

    Alle skribenter som har debatt under sakene sine bør derfor følge med på kommentarene. Det gir også andre fordeler, som tips til oppfølgere.

  4. hogrim

    @rolf @marius
    Selvsagt vil økende tempo senke tekstens kvalitet. Slik er jo også livekommentarer på TV språklig fattigere enn gjennomarbeidede manus. Men jeg tror ikke det er en tilstrekkelig forklaring.

    Det fins dyktige livekommentatorer, og dårlige. Det fins også journalister som skriver godt og lynraskt. Det er vel sjelden stor prosa, men det er korrekt, henger sammen, er logisk og velformulert.

    Hvor er de? Først og fremst i nyhetsbyråene. Der har dette vært en ettertraktet ferdighet i mange tiår, og det fins en kultur for å framdyrke den.

    Nettavisene må rett og slett ta etter og sette de samme krav til seg selv. Ingen god grunn til at nettjournalister skal skrive dårligere enn byråjournalister, i hvert fall ikke så lenge de tjener det samme.

    Jeg er også usikker på premisset om at nyhetsjegere må eller godt kan være språksinker. Hvorfor?

  5. Rolf W. Pettersen

    Selvfølgelig skal vi stille krav til presist og godt språk. Likevel tror jeg språkets verdi er, og alltid vil være, underordnet nyhetens. Hvor ofte snakker vi om språket i en nyhetssak (bortsett fra akkurat her og nå)? Vi snakker om nyheten og dens viktighet, det er saken som diskuteres i lunsjpausen, ikke språket. Vi er ikke uenige om at journalistene har selvstendig ansvar for godt språk, men det skapes ikke i et vakum.
    Det er derfor viktig å se på hvilke rammebetingelser journalisten gis for å utøve godt språk og hvilken hjelp hun får i utformingen av teksten. I bunn ligger selvsagt journalistens språklige dyktighet ervervet gjennom utdannelse og praksis (erfaring). Like viktig er dog støtteapparatet som er stilt til rådighet – førstelesere som korrekturlesere, redigerere og redaksjonelt overordnede. Bortsett fra sistnevnte er de andre leddene stort sett fraværende i nettredaksjoner.

  6. hogrim

    Dagens og framtidas journalister trenger effektiv språkbeherskelse nettopp fordi mediene er blitt raskere. Da nytter det vel ikke å peke på at fortida tålte reportere som ikke var særlig gode til å skrive?

    Et annet argument: Dagens journalister må også kunne kommunisere på egen hånd, uten redaktør og korrekturleser. Blogg og sosiale medier fordrer også ferdigheter, selv om vi opplagt tåler litt mer rusk der enn på profesjonelle nettsteder og særlig hvis innholdet må kjøpes, som jeg var inne på.

  7. Rolf W. Pettersen

    Ingen uenighet om journalistenes ansvar for eget språk, så hvorfor skriver så mange så dårlig?
    En sidediskusjon er jo hva sosiale medier gjør med språket vårt, ikke minst Twitter.

  8. Fin leder om språk Helge! En av dine aller beste syns jeg.

    Men jeg kan ikke dy meg. I den stolte nettdebatt-tradisjonen hakk-på-og-vær-sur-over-andres-språkføring må jeg pirke: teksten din harker litt innledningsvis.

    «Nettet har gitt medier og publikum en nærkontakt som også bryter opp selve kategoriene»

    Hvilke kategorier? Selveste til og med, uten å forklare? Jeg ville sagt:

    «Nettet har gitt medier og publikum en nærkontakt som bryter opp kategorier»

    eller

    «Nettet har gitt medier og publikum en nærkontakt som bryter ned skillet mellom bruker og innholdsleverandør»

    Videre: «Tidlige forsøk på nye fortellermåter og avansert faktaformidling bærer bud om en fin medieframtid»

    Jeg ville strøket «tidlige».

    Avsnittet «Nå kommer surfebrettene og leseplatene avisene håper blir plattformer for betalt digitalinnhold. Det gir startsignal til en løfterik jakt på nye inntekter, men samtidig gjelder det ikke å stirre seg blind på teknologien»

    kan kanskje forenkles til:

    «Nå kommer surfebrettene og leseplatene avisene håper blir plattformer for betalt digitalinnhold. Det er en løfterik jakt på nye inntekter, men samtidig gjelder det ikke å stirre seg blind på teknologien.»

    Etter dette syns jeg språket blir bedre, og med «mange deler en følelse av at uklart skrevet er uklart tenkt» setter du inn et nådestøt jeg fryder meg av å lese.

    Stusser litt på eventyrreferansen. Er det så godt språk i eventyr? Det er selvsagt den norske kulturen og språkets vugge og alt det der. Men når det gjelder tidlig språklig glede tenker jeg heller på barnerimene til André Bjerke. Og Astrid Lindgren?

    Konklusjonen i lederen er jeg helt enig i. Og skal lese flere romaner sporenstreks.

    Forøvrig er jeg din største fan🙂

  9. hogrim

    @mina_n du er en nådeløs og glimrende redaktør. Skulle visst bedre enn å la den siste versjonen gå uten at du hadde sett den.

    «kategoriene» i starten er tenkt som «mediene» og «publikum», se rett før. det er jo disse som brytes opp nå. for komprimert?

    Forsøk vil vi jo alltid gjøre. Jeg mente å antyde at vi er tidlig i gamet. Overflødig, kanskje, særlig, som du chattet, når det også kommer et «bærer bud». flere tegn spart der🙂

    Jeg syns eventyrene er velskrevne. En darling jeg ikke ville drepe. Kunne vurdert alternativer, men likte koplingen til «eventyrlig verktøy». Det er noe litt magisk med tekst, på det beste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s