iPad kveler kreativiteten?

Det blogges og skrives flittig om iPad, masse ros og etter hvert også viktig ris. Jeg har ikke noe konkret å bidra med, siden min privatimporterte iPad fra San Francisco ikke vil opp mot noen av routerne vi har testet. Verken reinstallering av brettets programvare, bistand pr. telefon fra kundestøtte i USA og Norge, eller nettjakt på fixer med påfølgende reprogrammering av modemene (dlink), har gjort det mulig å kople opp mot nettet. Apple USA ber meg bringe den tilbake (skal).

Derfor må jeg nøye meg med å lese om andres inntrykk. Det er interessant å se at flere mener iPad er en trussel mot kreativiteten, siden Steve Jobs uvilje mot åpen kildekode og maskinens egne begrensninger, tilsynelatende legger opp til mediekonsum, ikke medieproduksjon. Det mener blant andre Jeff Jarvis og Alex Payne, begge gjengitt på norske Netthoder.

Foreløpig synes jeg resonnementene svikter. De synes å forutsette at
iPad blir helt dominerende
det ikke vil bli skapt annet enn apps i iPadsammenheng etter lanseringen
konkurrerende surfebrett ikke vil fylle behovet

Jeg har ikke sett noe som taler for pæddens verdensherrredømme. Heller ikke at den er siste og endelige stoppested på de siste årenes utvikling av bærbare maskiner. Foreldre som ønsker skapende barn, vil kanskje velge hardware som egner seg bedre til det. Foreldre med begrenset budsjett vil kanskje også velge annet enn Apple? Skal se asiater på lavbudsjett og fattige meksikanere tar over der garasjeungdommer i Massachusetts og California en gang dominerte.

Dystopiene ligner litt på de TV ble møtt med. Allmuen vil ha sirkus, vi må hindre at de blir konsumenter. TV var dessuten viktig mye lenger enn iPaden vil være det, den representerer et mikrosekund i teknologiutviklingen. Og et ganske kult et.

Tror jeg, da, hvis jeg bare kommer på nett.

14 kommentarer

Filed under Uncategorized

14 responses to “iPad kveler kreativiteten?

  1. Gunnar Tveiten

    Synes ikke det er noe vektig motargument: Det gjør ikke noe at iPad er en lukket, proprietær, innskrenket plattform fordi det slett ikke er sikkert at den vil bli markedsdominerende.

    En dårlig plattform forblir dårlig også om den er upopulær.

    På iPad, kan du lage alle applikasjoner Apple liker, på Android og Linux og Windows-baserte maskiner kan du lage alle applikasjoner DU liker. Det er en vesentlig forskjell.

  2. hogrim

    @Gunnar
    Jeg er ikke uenig i kritikken av lukkede plattformer. Det irriterer meg på iPhone, og vil helt sikkert gjøre det samme på iPad.

    Det jeg tviler på, er at den vil ødelegge kreativitet.

  3. Jeg er som du vet enig med deg i vurderingen av iPadens endelige gjennomslagskraft og betydning. Jeg syns Andrew Leonard i Salon (som fremdeles leverer endel godt stoff) spikrer tingene godt på plass i denne postingen:
    http://www.salon.com/technology/how_the_world_works/2010/04/12/is_apple_the_new_microsoft/index.html

    Selv om jeg ikke tviler på at Apple går med en Microsoft i magen, påpeker Lenorad at dette er ganske andre tider:

    «This is not the status quo we enjoyed in the early and mid ’90s, before the Internet blew up the rules of the battlefield. Microsoft did have monopoly control, did kill Netscape and scores of other companies, and did limit our freedom of action, and charged us exorbitant fees for the pleasure. «

  4. Øgrim: Jeg har ingen interesser i iPad-striden, men så iallefall et godt argument som støtter deg i denne bloggposten forleden dag.

    http://www.huffingtonpost.com/daniel-sinker/creation-myths-what-the-a_b_529649.html

  5. Roald Kjelkbakbergsletten

    Jeg kommer fra musikkbransjen. Allerede nå ser vi flere utviklere som er i gang med meget spennende og kreativt software. Noe vil antagelig revolusjonerer måten vi gjør innspillinger på. Den som tror Ipad bare er en forbruksmaskin, trenger nye briller.🙂

  6. Kveler hva slags kreativitet? Det eksisterer allerede tegne/male-programmer, piano-programmer, om det ikke allerede finnes så vil det garantert komme programmer for musikkomposisjon, trommemaskiner og sikkert massevis av andre programmer for å uttrykke seg som jeg ikke har fantasi nok til å komme på i farta.

    Man kan riktignok ikke kompilere kode på iPad, men jeg antar at de fleste som er interessert i den slags allerede han en datamaskin, og da tar det 10 minutter å registrere seg som utvikler og laste ned SKD-et til Apple, $99 om man vil kjøre programmene på iPad-en og eventuelt distribuere de gjennom AppStore. Hvorvidt dette er bra, er en annen diskusjon, men drepende for kreativiteten er det neppe. Man kan uansett lage «webapps» til iPad, uten begrensninger, om man ønsker det.

  7. Begge deler.

    iPad kveler kreativiteten fordi den legger opp til konsumering, ikke kreering i form av lengre tekster, grafisk arbeide, foto- og videoarbeide med mer. På/med iPad’en.

    Og nei, iPad får ikke verdensherredømme av årsaker du nevner. Dermed blir ikke kreativiteten kvelt.

    iPad har imidlertid skapt et tidsskille ved å gjøre konsumering av nettinnhold til en lek.

    Det er heldigvis ingen som pålegger noen å gå til anskaffelse av en iPad, selv om media legger lite mellom i hypen/markedsføringen og gir inntrykk av at det er et ‘must-have’ produkt. Tror allikevel ikke iPad kommer til å være sentralenheten til noen; den kommer til å være et supplement.

  8. Øivind

    Ang. kreativitet: Jeg er ganske sikker på at det er en myte at åpen kildekode skal være en bedre kilde til kreativitet enten det gjelder barn eller voksne.

    Barn er kreative uansett. Å anta at en på en eller annen måte begrenser et barns kreativitet fordi det leker med iPad og ikke siste installasjon av Ubuntu bygger på en så stor feilslutning at nesten blir som å si at en begrenser et barns kreativitet ved å gi det fargestifter – fordi en ikke kan bruke fargestiftene til å hoppe tau. Et barn som leker med et tegneprogram eller et spill på en iPad, eller en hvilken som helst annen tilsvarende plattform, ER kreativt. Et barn vil aldri tenke «dette er ikke mulig, dette er ikke mulig, dette er ikke mulig», slik kanskje Cory Doctorow og de andre iPad-skeptikerne hevder. Cory Doctrow gråter over at tegneserier ikke lenger kan deles når de ikke lenger er av papir. Bare dét er nok til å møte mye av argumentasjonen hans med skepsis, for det betyr at han fortsatt forholder seg til bestemte kunstformer som statiske.

    Jeg fiklet for første gang med musikkproduksjon på en Commodore 64, en særdeles begrenset plattform sammenlignet med både iPhone og iPad og Wii og hele røkla. Det trigget en impuls som har blitt værende helt fram til i dag. Og her er poenget: Et barn, eller en ungdom, eller, for den saks skyld, en voksen, som får en iPad og DÉN eller DÉN applikasjonen mellom hendene kan komme til å drukne i kreative anslag, og det finnes ingenting iPad per se som ikke skulle kunne så det samme kreative frøet som Commodore gjorde i meg.

    I begrensningen ligger kunsten, men det er en annen diskusjon.

    At iPad ikke kommer til å bli noen markedsleder er vanskelig å si, men skulle det skje varer det ikke evig det heller. Jeg forstår bare ikke hvorfor man er så redd den. Lukkede, proprietære plattformer eksisterer over alt uten at noen gidder hyle om Xbox 360 eller Get-boksen, men både Windows, Ubuntu og OS X er vidåpne plattformer hvor en kan gjøre hva en vil. Så hvor ligger katastrofen? Ingen kommer til å overføre hele sitt digitale liv til iPad, og de såkalt åpne alternativene blir sannsynligvis værende med oss en stund til.

    (fotnote: Jeg har hatt nok å gjøre med åpne plattformer de siste årene til å kunne si at 90% av dem er et ork å holde på med; en må sette av et dagsverk eller tre bare i vedlikehold per 10 dager bruk, og stadig vekk er det noe som må fikses, tukles med, stilles inn på ny. Apple har suksess fordi de har begrenset mulighetene, men perfeksjonert de mulighetene de faktisk tilbyr. Det ligger faktisk en kreativ frihet i det også: at ting virker.)

  9. Tor

    iPad kommer til å korrumpere ungdommen med sine fengende rytmer, samt ødelegge hørselen deres. Og ikke minst, den oppvoksende slekt kommer til å miste stemmebåndene Denne dekker vel litt det rundt RW kontra RO kultur.

    Føler at Øyvind trekker frem et godt punkt når det gjelder Doctorow og kunst som noe statisk. For jeg har en følelse at mye av kritikken er en frykt for forandring.

    Hva om programmer for tegneserier fører til at det blir flere som leser tegneseriene fordi de blir mer tilgjengelige? Greit nok at dette går på forbruk og ikke kreativitet. Men en spire for kreativitet kommer jo som oftest fra noe man har lest/hørt/sett?

    iPad er ikke den første nymotens ting som har ankommet markedet med advarsler fra kritikere. Det blir neppe den siste.

  10. En artig diskusjon. Det er lenge siden vi har sett gamle forestillinger om «data» fra søttitallet danne en så konservativ bakvegg for en diskusjon om en ny plattform som her. Kreativitet = programmering og bitfikling? Og hva med internett, som kilte seg inn mellom Basic og Flash – var det en ikke-kreativ parentes i historien? (Rekk opp hånden den som tror at internett handlet om programmering).

    Jeg vet ikke hva «generasjon iPad» og dens jevnaldrende dingser kan bli, til det er jeg for fantasiløs, eller tiden har ikke strukket til å vise det hele potensialet ennå. Men så mye er jeg sikker på: hvis man tror man må programmere på en iPad for å være kreativ, så har man ikke fulgt med i timen. Den som ikke ser at iPad handler om interaktivitet, har muligens sovet i timen. iPadden blir nok så populær (det viser allerede salgstallene etter et par uker) at det kommer bøttevis av kopier og noen litt mer originale konkurrenter.

    Jeg skal komme med en spådom: de fleste blir marginale, fordi de kommer til å etterape tradisjonelle datamaskiner, med den forskjellen at de vil ha pekeskjerm og intet (fast) tastatur. Hvis det var suksesskriteriene for en iPad, ville suksessen vært et faktum for ti år siden.

    Suksessen til en iPad bygger tydeligvis på erfaringene både fra innholdsformidling via åpne dataplattformer som Mac OS X og Windows, og fra en lukket device-plattform som iPhone – med iTunes. Og mens iTunes’ suksess i å spre musikk, videoer og til en viss grad e-bøker ikke fikk mye dommedagskritikk for å hindre kreativitet, argumenteres det altså mot interaktive tavler fordi de ikke kan programmeres (!?!). Mulig jeg har dårlig hukommelse, men var det et argument mot Kindle, også?

    Her er det mengder av vikarer som leter etter motivasjon. Argumentene spriker i alle retninger, så det er vanskelig å få øye på substansen i dem. Men åpenbart har iPad klart å provosere mange – før den egentlig er tatt i bruk.

    Det er kanskje det som gjør den spennende, tross alt.

  11. Eivind Kjørstad

    Det er ikke det som er poenget – at kun programmering er kreativt.

    Det som -er- poenget, mitt i alle fall. Er at gitt et alternativ mellom en åpen, og en lukket plattform. En der du kan gjøre alt DU vil (enten det er programmering eller andre ting) og en der du kan gjøre alt Apple vil. Ja så er førstnevnte å foretrekke.

    Skjønner ikke at det kan være så veldig vanskelig å være enig i det, egentlig.

  12. Tja, det kommer alt an på hvordan den «åpne plattformen» framstår, og hvor «lukket» man opplever den andre.

    I valget mellom en olabil jeg kan snekre selv og gjøre alt jeg vil med, eller en fabrikkny bil der jeg er låst til fabrikkens måte å gjøre ting på, er iallfall ikke jeg i tvil.

    Jeg liker nemlig bedre å kjøre fra A til B enn å ligge under bilen i smøregraven året rundt😉

  13. Eivind Kjørstad

    Du flytter målet. Jeg sier at i valget mellom tilsvarende løsninger, er åpne løsninger å foretrekke.

    Du kontrer med at en ELENDIG åpen løsning kan være praktisk dårligere enn en glimrende lukket.

    Nå er det slik at det ikke finnes lukkede biler, du kan skifte olje og fylle bensin hvor du måtte ønske uansett hvilken bil du kjøper. Jeg tror at om noen lanserte en bil der du bare kunne gjøre slike ting hos merkeforhandleren, ja så ville folk flest oppfatte det som negativt — også de som selv ikke er mekanikere.

    Når det gjelder datamaskiner er det samme tilfelle; Windows er riktig nok lukket, men det er en åpen plattform, dvs at hvem som helst kan lage hva som helst for Windows, uten å måtte få «godkjenning» fra Microsoft for å få lov til det. Det samme gjelder for Linux og MacOS, med andre ord samtlige vanlige datamaskin-operativsystemer.

    Å bytte ut en åpen plattform med en lukket, er ikke en god ide, kanskje medmindre den lukkede er veldig mye bedre. Men er den det ? Er Ipad sitt operativsystem veldig mye bedre enn alternativene ? Hva er det som konkret fungerer så greit der, som ikke fungerer hos konkurentene?

  14. Vi vet litt om iPad, men lite om alternativene. Hvem sier at de ikke også blir «lukket»? Du kan gjerne se på iPad som «enda en PC», men jeg tror du bommer. iPad har neppe noen eksistensberettigelse som enda en PC, på samme måte som iPhone heller ikke er så mye å hoppe i taket for som «enda en mobiltelefon».

    Er en DVD-spiller åpen eller lukket? Er en interaktiv multifunksjonsskriver åpen eller lukket? Er et digitalkamera åpent eller lukket?

    Poenget mitt er at mens det kan være meningsfylt å ha en åpen datamaskinplattform, er det ikke sikkert at det er like hensiktsmessig med en helt åpen tavle, som iPad. Og selv iPad er ikke så lukket som mange vil ha det til. Det eneste som er «lukket», er at Apple insisterer på å være eneste salgskanal for programmer, og (nesten) eneste leverandør av utviklerverktøy for disse programmene. De stenger også for en annen lukket plattform: Flash.

    Alt annet er åpent som en låvedør. iPad-eiere:

    – har tilgang til hele internettet, og i praksis alle tjenester som privatpersoner og næringsdrivende benytter seg av: nettleser(e), filoverføringer, toveis kommunikasjon via WiFi, mobilnett og (til en viss grad) Bluetooth, e-post osv.

    – kan fritt benytte seg av medieinnhold skapt for allmenheten og distribuert via internettet. Tekst, stillbilder, videoer, nettaviser, kart, interaktive spill m.m.

    For å bruke bilanalogien på kvalitetsmessige like premisser:

    iPad (og sikkert mange av dens følgere) er som en moderne bil med proprietært tankpåfyllingsrør så brukerne ikke skal kunne fylle blybensin og ødelegge motoren, mens «åpne» datamaskiner har universalpåfylling som lar brukerne fylle på alt fra nysilt melk til nitro.

    Så kan man jo lure på hvor mange som er interessert i en slik «åpenhet», når de må velge bort enkelhet og sikker bruk.

    jeg tror det blir få, og færre og færre.

    Og du og andre som vil ha åpenhet, kan fortsatt bruke din Mav, Windows, eller Linux. Jeg også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s