En mann med klassemarkørene prentet inn i kroppen. Og romanfolket i Klassekampen.

En bekjent som kaller seg Anonym, men insisterer på at det virkelige navnet er Anne, har sendt meg sine dagboksnotater fra imorges:

«Startet helgen med Klassekampens lyriske leder «Langsomt renner tidens flod, langsomt». Det gjør godt å innlede en lørdag med hvilepuls.

Den drives dessverre flere taktslag opp i møte med en brutal virkelighet på reportasjeplass. Der flerrer en av bladets yngre medarbeidere skjell fra mine øyne med avsløringer av hvordan konkurransesamfunnet de siste årene har revet over romfolkets røtter.

Under tittelinngangen «Bor ustabilt» skildrer artikkelen gruppens omskiftelige boforhold. Det framgår at regjeringen i et blindt anfall av virketrang i 2009 bestemte seg for å kartlegge nettopp disse. Nå har man måttet skrinlegge undersøkelsen, siden møter med representanter for romfolket har klargjort at den ikke ville være etisk forsvarlig.

Stortingsrepresentant Hilde Magnusson (hvem?) kan likevel fastslå: «Romfolket har klart og tydelig uttrykt at de ønsker bedre tilgang til boligmarkedet på grunn av at stadig flere bor stabilt(?) i Norge.»

Hun har løsningen klar:
«Det er et problem at de ikke får boliglån, da det som kjent er vanskelig å få dette i ordinære banker dersom man har inkassokrav over seg. Derfor er Husbanken en god mulighet.»

Forskningsleder Ada Engebrigtsen ved Oppvekstinstituttet Nova sier hun har sympati for (?) at kartleggingen ble avblåst:
«Det er merkelig at de i det hele tatt påbegynte dette prosjektet.»

Her må jeg ta en pause i lesningen mens hjertet mitt blør fra seg. Det er bare såvidt jeg får med meg at i tillegg til de 700 stabile i den norske rombefolkningen, finnes det også tilreisende fra gruppen Klassekampen har valgt å omtale som «romanfolket«. De er ikke innflyttere fra avisens Bokmagasin, men kommer (tvert imot) fra Romania. I en tilleggsreportasje, «undersak» på «fag»språket, forteller en ildsjel om Kafe Møtestedet som er etablert nettopp for disse. Her koster middag 12 kroner og et rundstykke bare tre. Vurderer sterkt å stikke innom, særlig fordi initiativtakeren kan fortelle at hun er særlig opptatt av det estetiske ved kafedriften.

«Hvorfor tror du de omreisende romenerne er så forhatt», spør journalisten. Der gikk det i ball for meg igjen. Er «romenerne» en annen gruppe, et nyord for romfolk fra Romania, eller en simpel stavefeil? Forventer oppklaring neste lørdag.

Det nevnte Bokmagasinet makter heldigvis å rive meg ut av tungsinnet med en munter fortelling fra havna i Malmø, der bladet intervjuer arbeiderdikteren Kristian Lundberg:

«Han er oppvokst i den mye omtalte forstaden Rosengård med en syk og aleneforsørgende mor. Han har ingen formell utdanning, og han har levd som husokkupant med et utstrakt (betyr det at man får helgefyllekulene til å møtes?) alkoholforbruk. Til tross for dette ble han likevel poet og litteraturkritiker.»
Skulle du ha sett.

I «Yarden» (bok) omtaler han Sentralbanestasjonen som «en av de få bygningene i Malmø jeg virkelig elsker; da jeg var yngre, gikk jeg ofte dit, satt i ventehallen på en av benkene og så mennesker komme og gå.» Bokmagasinet river oss fort ut av den gode stemningen med enda et sitat fra romanen:
«Selv ble jeg igjen. Jeg kom meg ingen steder.»

Denne boka er allerede prentet i min hukommelse som en must read. Og forfatteren som urtype i Jack Londons fotspor:
«Han er kraftig, håndtrykket er fast og armene er prydet med tatoveringer. Han er en mann som har klassemarkørene skrevet inn i kroppen.»

Ektere blir det ikke.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s