Tag Archives: Anne Aasheim

Nye Dagbladet

Anne Aasheim har kunngjort at en ny avisprofil til høyere pris blir lansert i mai. Mange jeg snakker med, tviler på om endringene blir særlig synlige. Noe er likevel på gang.

Dagbladets nye redaksjonsmodell ble presentert denne uka. Nett og papir skal delvis slås sammen. Fordi tidligere ambisjoner om samvirke ikke er innfridd, forsøker man nå å sette en nettveteran (Morten Øverbye) som nyhetsredaktør for begge kanaler. Ny kultur- og debattredaktør (Peter Raaum) skal også lede begge. Det samme skal magasinredaktør Jane Throndsen. De to siste har papirbakgrunn, alle tre er dyktige.

Jeg kjenner dem alle, og har altfor mye bagasje til å drøfte grepene upartisk. Men siden avishuset slik nesten alle i tilsvarende situasjon gjør, har valgt å lete etter veien gjennom opplagsfall og nye leservaner helt uten ekstern debatt, våger jeg likevel noen spørsmål og håper andre vil bidra.

1. Hva er markedet for Dagbladet på papir?
På hverdager beveger salget seg nå raskt mot 75.000. Anne Aasheim tror fallet kan stoppe og opplaget kanskje stige litt igjen. Men hvis det samlete markedet for VG og Dagbladet krymper, er det da noe marked igjen for nummer to om tre år?

2. Hvilken profil kan berge avisa?
Jeg tror man satser på nyheter, sport og underholdning på nett. På papir kommer vel kultur og kommentar i tillegg. Det gir en avis som er ganske lik VG: Bedre på kultur og kommentar, klart svakere på politikk og andre nyheter, langt bak på sport.

3. Kan en radikalt annen profil funke?
Det måtte i så fall vært en avis som fanger det beste fra dagens kulturdekning i Dagbladet og de elementene som gir Klassekampen og Morgenbladet status, trofaste lesere og vekst. Trolig helt uten sportsnyheter, uten kjendissakene og reality-tv. Jeg har tro på økonomistoff, der avisa er hjelpeløs nå. Mer analytisk utenriks og politisk stoff. Egennyheter fra politikk og samfunnsliv, men bare notiser fra det nettet har kjørt. Vekk med alle de hjelpeløse sakene om det farlige internettet og juksesakene om helse og statistikk.

Det sprigende punkt er om en slik oppskrift (ikke denne, en gjennomtenkt!) kan selge 60.000 aviser om dagen til ganske høy pris.

4. Kan dagens avishus lage en slik avis?
Jeg tviler sterkt.

5. Hvordan balansere nett og papir i Dagbladet?
Nå er parolen «web first». Altså at nettavisa er nyhetskanalen. Reporterne skal levere alle nyheter til nettet, og så jobbe videre med tekst og bilder som vil gi merverdi i avisa atterpå. Guardian og andre har hatt denne parolen, men jeg kjenner ikke til om forsøkene er evaluert skikkelig. Noen?

Problemene er flere:
Nettets hastige nyhetsproduksjon passer knapt i dagens papiravis, og slett ikke i en radikalt ny modell.
Reporterne kvier seg fortsatt for å gi bort godsaker til nettutgaven og Dagbladet er en notorisk tung skute å snu.
Kanskje det vil fungere hvis man innser at en skikkelig gjennomarbeidet undersøkelse av nyheten ikke trenger å komme samme kveld som raset går eller statsråden trekker seg, men kan bli bedre en eller tre dager senere?

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Se og Hør mot VG

Skrev denne på Journalisten.no i dag, vil veldig gjerne ha kommentarer der (også):

Haave, du kødder

Sjefredaktør Harald Haave i Se og Hør er en frekk faen. At han også er en trivelig kar og en god kollega, lar vi ligge.

Jeg gjør meg til enda en tyv på et livlig marked der valutaen er kongelige og inngiftede, kongekritikere og pudler, angrep og taushet og kritikk av konkurrerende mediers dekning på en måte som inviterer eget oppkok: Se og Hørs reportasje fra Stockholm og Haaves medfølgende leder er lattervekkende.

Kjendisbladene er ofte blant de beste til å avsløre berømthetenes hemmeligheter. Innimellom har avsløringene samfunnsnytte, og oftere leverer bladene faktaopplysninger mer salonfähige publikasjoner bruker som råvare i sin nyhetsproduksjon. Også Journalisten, som liker at Se og Hør forteller om samrøre mellom mediefolket og adelen. Jeg håper å bli den siste til å moralisere over at det finnes frekke blader som tøyer mediesømmelighetens grenser.

Samtidig finner sikkert Haave seg i at reportasjer og kommentarer leses kritisk. Jeg synes hele pakka bladet leverte i går er så tåpelig at man ikke kan tro det er alvorlig ment.

Forsiden:

– Flørter med svensk kvinne

– HVORFOR gjør du dette, ARI?

– Ikke bli sjalu – Märtha

Reportasjen:

«Malin (34) er Aris nære venninne i Stockholm». «Festet med blond skjønnhet». Dandert med paparazzibilder, antar jeg, fra Hotgossip.se og en åpenbart vrengt kommentar fra NRKs Charlo Halvorsen. Finansministerens mann festet også med fiffen, og gjengis slik i bladet:

– Det som skjedde denne natten, er veldig privat.

Gøy, og ganske uskyldig kjendisjournalistikk. Se og Hør pirrer leserne, men forteller etter hvert at de ikke har noen avsløring. Leserne skjønner sikkert hva dette går ut på, og blir ikke skuffet. Når Dagbladet og VG lager sånne oppslag, skader det merkevaren. Når Se og Hør gjør det, styrker det den trolig.

Jeg skjønner egentlig ikke at den vanlige gjengen gidder være så forarget over bladet i dagens VG. Aasheim: – Trist og besynderlig. Bodahl-Johansen: – Uansvarlig. Olufsen: – Forsimplet sammenblanding. Bare Kokkvold tar det kaldt.

Dessverre har Haave valgt å supplere reportasjen med en opprørt lederartikkel over to sider. Sjefredaktøren sier han både er undrende og forvirret etter at Ari varmet opp til barnedåp med å angripe Carl-Erik Grimstad. Sjefredaktøren gjør seg til ridder på vegne av Grimstad, settes ut av Behns sleivete selvmedlidenhet, analyserer gemalens dikt og mener han burde tatt kveldsflyet til Oslo etter besøket hos Skavlan.

«Det smertet meg å lese», forteller Haave om sin reaksjon på Behns egenmelding (deprimert og ensom). For å avslutte med en spissborgerlig bekymring for hva man bør og ikke bør. Denne suppa mener Haave konkurrentene takker nei til på grunn av vennskapsforbindelser med kongehuset.

Slå av litt for kjente. Vi skjønner at du kødder og at dette er ren markedsføring. Det er livsviktig for Se og Hør å banke VG i dekning av de kongelige med omland. Når det innimellom ikke lykkes, griper dere til tøys og tynn mediekritikk.

(Harald Haave og jeg møttes i debatt i Kulturnytt i ettermiddag. Det høres kanskje at vi kjenner hverandre fra før.)

Legg igjen en kommentar

Filed under Mediekritikk er konkret, Uncategorized