Tag Archives: NRK

Kulturnytt, surmaget

Kulturnytt er ikke mitt favorittprogram på NRK P2. Det har irritert meg i noen år nå. Jeg opplever det som breddfullt av spørsmål best egnet til kulturreklame. Ståstedet er gjennomgående kunstnervennlig. Misforstå meg rett: Mange kunstnere er spennende. De få jeg kjenner, iallfall. Kunst er fint og viktig og trenger gode vekstvilkår. Noe er også dårlig. Men lite av dette kommer tydelig fram i programmet.
 
Lørdag sender Alltid Nyheter høydepunkter fra ukas Kulturnytt i en time. Jeg har ikke sett filmene som omtales, eller lest bøkene for den saks skyld. Det deler jeg sikkert med mange av lytterne. Nettopp der er utfordringen: Programmet har trolig til hensikt å oppmuntre kunstkonsumet. For meg virker det motsatt.
 
Denne uka:
 
1. Emmy-tildelingene. Planke-referat med lydklipp fra juryuttalelsene. Mest borende spørsmål fra programleder til NRK-kollega: Var dette Emmy-kvelden da alle skulle få litt? (Ja, nesten på en måte. Ingen tydelige meninger eller holdninger.) Nettflix vant visst ikke, selv om de har funnet ut det lure i å legge ut alle episoder samtidig. Litt dumt, da. Men de som vant var flinke også.
 
2. Oscar-kandidat presenteres. Lydklipp fra filmen Jeg er din (norsk-pakistansk). Kjempestort, jeg hadde aldri regnet med at det var oss. Jeg tror det har noe med tematikken og at folk liker filmen, forklarer regissøren. Den er sett av «over ti tusen kinogjengere». Juryleder Mode Steinkjer: Det er en universell film. Komiteen registrerer at denne filmen også var på internasjonale festivaler, i Toronto.
Kritiske spørsmål: 0.
Dagbladets anmelder Hobbelstad refererer handlingen. – Det jeg beundrer mest er hvordan Haq ufravendt går inn i…
– Nå kan den altså bli vårt Oscar-håp?
– Jeg landet på terningkast 4 (det er som kjent 2 eller 3 på ikkenorsk skala)
Men den har helt åpenbare kvaliteter, altså. Veldig kompromissløs, altså.
 
Spørsmål: Er dette året vi ikke hadde noen reelle kandidater og vil oppmuntre et laugsmedlem?
(Ble ikke stilt.)
 
3. Lydklipp fra noe dramatisk om en privatdetektiv.
Detective Downs som vant pris i Texas i natt.
Hvordan oppleves det å være prisvinner i USA?
Høres litt kult ut, men veldig langt velviljeinnslag.
 
4. Var egentlig Kåre Valebrokk en så dyktig medieleder osv. Velkommen Frank Rossavik.
– Han dyrket myten om seg selv som tøffing. Men var egentlig snill og litt ubesluttsom.
KV redefinerte næringslivsjournalistikken i Norge og utlandet.
(Hører ikke Hegnars Kapital hjemme her?)
Kommer fram at han drakk tyngre enn myten om øllukt etter lunsj har bygd på. Bra.
– Han var jo åpenbart fra Sørlandet?
Litt interessant om frigjøringsprosjektet fra den åndelige tvangstrøyen.
Ville vært mer spennende med et tekstkritisk spørsmål eller to. Klassisk lanseringsjournalistikk som berges av interessant objekt og god biograf. Valebrokk tålte kritikk dårlig, iallfall i åpent lende.
 
5. Skulpturparken i Ekebergskogen, «den omdiskuterte parken». («Milliardærens nye skulpturpark»)
Anmelder som er sint på kvinnesynet. «Den ambisiøse likestillingsnasjonen Norge har solgt sjela si.»
Liksomkristisk: – Ikke greit å være litt politisk ukorrekt?
 
(«Har skapt angst hos mange ansatte».) Er det sant?
Skal kunstutsmykking overlates til HR-avdelingen?
Ingen kontrollspørmål, ingen forsøk på å intervjue ansatte?
Elendig dekning av ukas viktigste kultursak.
 
7. Mer Ekeberg
Da fikk jeg en telefon.
 
«Liv Ullmann og Jon Fosses likeverdige.»
– Hva er det beste du har oppnådd i karrieren?
– Det er høydepunktene du husker.
 
Det fins jo smalere og mer kritiske flater i NRKs kulturdekning. Men dette må være en av de viktigste. Den slår meg som gjennomført preget av kameratslig tone og enkildes lanseringsjournalistikk. Jeg savner nerve.
 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Agurknyheter i NRK

Når NRK melder med forsikringsselskap som kilde at lommetyver har stjålet dobbelt så mye kontanter fra nordmenn som i fjor, lurer jeg på hva statistikken forteller.

Forsikringsselskapene har jo antall anmeldelser/krav, men melder i stedet pengemengde. (Ikke tallfestet, hvis jeg hørte rett.)

Er det dobbelt så mange forsikringskrav?
Dobbelt så mange lommetyverier?
Samme antall tyverier, men høyere krav pr. tilfelle?

I så fall, skyldes det at folk har dobbelt så mye kontanter på seg, at vi er blitt frekkere når vi krever erstatning, eller noe annet jeg ikke får øye på?

NRKs nyheter er tettpakka med utspill og kampanjer om sommeren, dette er virkelige agurker. Som regel med én kilde. Det stilles nesten aldri hørbare spørsmål ved selve statistikken. Som regel kommer den fra staten, men i dag altså fra forsikringsnæringen.

Jeg bare undres.

Legg igjen en kommentar

Filed under Mediekritikk er konkret

En radioerfaring rikere

Jeg ble en erfaring rikere da jeg kritiserte NRK Dagsrevyens bruk av «rase» og hudfarge som nøkkelbegreper for å beskrive integreringstilstanden i Oslo via to barnehager på Ammerud.
Da innslaget gikk 4. januar, reagerte jeg både på den grovkornede elendighetsbeskrivelsen og på den uvanlige bruken av «brun» og «hvit» som brede kategorier i samfunnsbeskrivelsen.

Jeg formidlet min reaksjon i en leder i Journalisten sist fredag, og publiserte kommentaren på nett morgenen før fordi Dagbladet.no gikk videre på Unni Lindells kritikk av det samme innslaget.

Deretter ble jeg invitert til direktesendingen Her og Nå for å diskutere med reporter Anders Magnus. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kommenterte også temaet, riktignok uten å omtale min artikkel direkte.

Radiodebatten var antakelig ikke så veldig god. Jeg synes det er en vanskelig setting, der man må velge mellom å være pågående for å få markert egne synspunkter, eller mer åpent spørrende, noe som gjerne gir motparten anledning til å hamre inn sine argumenter. Vet ikke om andre har samme oppfatning.

I alle fall virket det som om både Magnus og programleder oppfattet kritikken som et politisk korrekt forsøk på å tabulegge bestemte ord og vendinger i NRK. Jeg hørte innvendinger som «dette er slik folk snakker», «skal vi ikke beskrive virkeligheten» og «vil du forby ærlig beskrivelse av tilstanden».

La meg understreke: Jeg hørte innvendingene slik, ikke dermed sagt at det er akkurat slik ordene falt eller NRKs medarbeidere mente dem.

Stavrum er uansett inne på en tilsvarende tankegang når han skriver:
«NRKs Anders Magnus har lagt seg ut med kultureliten etter at han kalte barn i Oslo for brune» (trolig rettet til Lindell).

Dette oppfatter jeg som en veldig bekvem posisjon for NRK. De har fått kritikk for skildringen av Ammerud soom rasedelt, det offentlige tilbudet som preget av raseskille og for å karakterisere store grupper etter hudfarge. Mener man virkelig at alt dette er uproblematisk og uten verdi å diskutere, slik at man heller bør svare lett forurettet og på vegne av andre at man «skulle ønske vi heller kunne diskutere de alvorlige problemene»?

Da blir det ganske lett å være journalist.

Min kritikk dreier seg om:
Rase er et ubrukelig begrep for å skildre integreringen i Norge. Verken offentlig politikk eller kulturmøtene har det som utgangspunkt, dersom det overhodet kan anvendes til noe.
De betydelige problemene med integrering overdrives. Samtidig etterlater reportasjen et inntrykk av at det primært skorter på vilje til planmessig «raseblanding», uten på noen måte å godtgjøre eller drøfte dette.
Elendighetsbeskrivelsene er antakelig dårlig egnet til å bygge ned barrierer. Jeg tror den kan etterlate følelser hos majoritetsbefolkningen av at problemene er uoverstigelige.
Samtidig understøtter kriseskildringen både angst for at myndigheter og medier ensidig «skylder» på «de hvite» og helst vil begrense valgfrihet for å tvinge fram endringer, OG fordommer fra den såkalte kultureliten mot den gemene hop.
Hos minoritetene kan overdrivelsene kanskje etterlate inntrykk av at myndighetene er rasister. Det har jo vært budskapet fra aller ytterste venstre i mange år. Jeg tror det er falskt og ødeleggende.

En siste observasjon:
Innvandringskritikere, anti-islamister og muslimfiendtlige blir ofte beskyldt for å ty til samme grep som Magnus (og Stavrum) gjorde sist uke. Altså å påstå at kritikerne er ute etter å kneble dem og vil «forby» ærlig diskusjon.
Siden jeg selv stort sett har kritisert islam og mulitikulturalisme i noen år og sjelden befunnet meg på den «politisk korrekte» siden, var det interessant å oppleve hvordan denne retorikken kan anvendes for å avskjære eller avspore debatt.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

NRK på nettoffensiven. Skiller der andre slår sammen.

Mange har forhåpninger til at synergier i samvirket mellom nye og gamle medier skal hjelpe mediehusene gjennom krisen og gi brukerne det beste av alle verdener: Nyheter, fordypning, opplevelse, tekst, video og interaktivitet.

Større selvstendighet
Men nå går mammuten NRK brått motsatt vei og gravlegger mange års forsøk på å utløse nettmediets mange muligheter via en organisasjon som ble skapt for å lage radio og fjernsyn i overveiende enveis kommunikasjon med lyttere og seere.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sier til DN (ikke på nett) at han nå vil ha egne medarbeidere som skal lage innholdet på nrk.no, og at avdelingen får selvstendig redaktøransvar. Planen er litt mer nyansert enn avisen har fått med seg, men retningen er likevel tydelig.

Bjerkaas forklarer Journalisten at innholdet på NRK.no fortsatt vil være produsert i de vanlige «linjene» i medieinstitusjonen. Slik vil NRK på ett vis være mer integrert enn de største nettredaksjonene, som jo står for mesteparten av innhold og trafikk selv. Kringkastingssjefen er samtidig kommet til at konkurrentene har en fordel i sin autonomi.

Selvkritisk
Derfor bygger Marienlyst nå opp en stor nettdesk og en mer selvstendig nettredaksjon. Slik forsøker man å komme til livs problemene Bjerkaas selv karakteriserer med begrepene «utydelig, vanskelig tilgjengelig og dårlig prioritert».

En ny forsideredaktør skal ta kontroll over NRK.no og kan også bestille nettsaker fra hele NRK-organisasjonen. En større gruppe nettutviklere er allerede i ferd med å bli overført til den nye organisasjonen. Nyheter blir hovedsatsingen.

Dette lyder fornuftig. Nettet er mediekanalen som vokser. Den åpner enorme muligheter for et kringkastingsselskap med et vell av innhold og sterk merkevare. NRK har jo også brukere i absolutt alle alderssegmenter.

Disse mulighetene har hittil ikke vært godt utnyttet. Nrk.no har riktignok vokst kraftig, men Bjerkaas påpeker at det fortsatt er et godt stykke opp til Dagbladet. nos annenplass på lista over redaksjonelle innholdsleverandører, og bekrefter at værtjenesten yr.no har gitt det meste av siste års vekst.

Nyheter
Nyhetsdekningen på NRK.no gir langt fra det trøkket man kunne forvente av den digre organisasjonen. Jeg tror både konservatisme og begrensede forutsetninger for å mestre et medium der tekst og interaktivitet er sentrale, har hemmet NRK.

Da er nettredaksjonens selvstendighet et godt grep for å kappe knuter. Det var denne autonomien som ga suksess i db.no og markedsvinner VG Nett. Kimen til en større nettbevissthet har vært tydelig i NRK en stund, der en åpen holdning frigjort fra monopolkultur og enveisverdier har inspirert hele nettbransjen via NRKbeta.

Skatt i ryggen
Det er utvilsomt en slags trussel for privatfinansierte konkurrenter når statskanalen setter ny fart på nettet. Stortinget burde ikke gitt tillatelse til at virksomhet som er helt skattefinansiert får selge annonseplass i konkurranse med privatfinansierte medier.

Opptrappingen gir god anledning til å reise denne debatten på nytt. Men jeg tror uansett det vil være en fordel for den norske mediebransjen og offentligheten at NRK gir nettsatsingen enda et løft. Her er det grunn til å vente nye fortellerformer, åpning av offentlige databaser og annen nettutvikling som kan inspirere og tvinge konkurrentene til en nyskaping som nå trues av sparing med ostehøvel, idétretthet og sammenslåinger.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Karl og Quincy

NRK P2 rapporterte imorges begeistret om folkeaksjonen for at Obama skal utnevne USAs første kulturminister.

Innslaget fulgte direkte etter nyheten om at TV 2 drar i gang en ny serie om Karl (og co osv), og var krydret med artige betraktninger om det kulturfattige Amerika.

Et opprop i sakens anledning har fått 100.000 underskrifter, fortalte programlederen, som dessverre kalte aksjonen et «insjinativ».

100.000 underskrifter tilsvarer vel 1.300 i Norge?

1 kommentar

Filed under Uncategorized

OL-kavalkaden

Jeg fikk ikke med meg mye av OL i sommer, siden vi ikke har kjøpt Riksnett på hytta. Gledet meg derfor til gårsdagens kavalkadeprogram på NRK. Jeg klarte ikke se på det.

Jeg kan forstå at sportsredaksjoner i øyeblikkets entusiasme velger vinkler som i ettertid virker latterlige. Men kavalkaden gjør det klart at NRK virkelig mener OL er et oppgjør mellom Norge og Sverige, der det aller beste man kan vise seerne er en svenske som mislykkes.

Selv blåser jeg i svenskenes OL-resultater. Jeg er interessert i å se de beste prestasjonene, og hvordan de norske deltakerne lykkes eller mislykkes.

Den statsgode innrettingen og kommentarene ødela kavalkaden, som også var skjemmet av for mange hopp og en overflod av svada. Så var det sagt.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Medienes bistands-pr

Terje Tvedt har levert en uhyre interessant kritikk av det norske selvbildet som Godhetens fortropp og norske mediers behandling av dette motivet. Jeg håper flere vil lese hele Tvedts artikkel i Samtiden, helst langsomt. Da oppdager man at flere av innvendingene som uvegerlig dukker opp når man får drøftingen hans referert i kortform, viker plass for ettertanke.

Smeltet hjerter

Tvedts innsigelser mot bistandsjournalistikken er ikke ny, slik hans drøfting av det verdensbildet norske bistandsorganisasjoner og politikere formidler, heller ikke er nytt. Så da jeg leste kronikken i Dagbladet, var min første tanke: Bra påpekninger, men gamle klager?

Og siden noen andre lesere var begeistret for kronikken og syntes Per Edgar Kokkvold og Nils E. Øy forsvarte standen dårlig, lette jeg videre etter svakheter i Tvedts argumentasjon.

Jeg trodde jeg fant dem i noen tidlige eksempler han bruker til å illustrere en falsk virkelighetsbeskrivelse: Tvedt viser til VGs førsteside 31. september 1993, med tittelen «Holsts sønn smeltet PLO». Oppslaget handlet om hvordan utenriksminister Johan Jørgen Holst og Fafo-forsker Marianne Heibergs fire år gamle sønn smeltet isen under Oslo-forhandlingene.

Surmaget?

En god tabloidsak, er Tvedt litt surmaget, lurte jeg. Eksempelet avløses straks av et intervju Dagbladets Kirsten Karlsen hadde med Kjell Magne Bondevik 4. februar i år. der heter det at den tidligere statsministeren «Reddet 80 millioner» mennesker på Afrikas Horn.

– Artikkelen hadde ingenting, absolutt ingenting med virkeligheten å gjøre, skriver Tvedt. Igjen var min første reaksjon at det var svær kanon mot spurv: Hvis Bondevik har selvbilde som Al Gore, er det vel bare bra at det kommer fram?

Men en litt nøyere lesing avdekker at Tvedt ikke er så lett å ta. Han fremholder at sultkatastrofen KMB forhindret som FN-utsending, aldri ville funnet sted. Samtidig illustrerer intervjuet at norske medier nå tar vår globale godhet så til de grader for gitt, at Bondeviks afrikanske under knapt frembringer et skuldertrekk. Det nevnes bare i forbifarten.

Det er en god observasjon, og Tvedt stiller den i relieff når han sammenligner med den saklige realismen britiske kolonitjenestemenn beskrev sitt virke i Afrika med.

– En nasjonal farse, som når den repeterer seg selv igjen og igjen, truer med å latterliggjøre bistandsprosjektet og fredspolitikken i det hele tatt, og også overskygge en realistisk anerkjennelse av hva som faktisk er oppnådd, skriver professoren.

TV-aksjon

Tvedt påstår at den årlige TV-aksjonen gir autoritet til nettopp denne typen journalistikk. Jeg syns kanskje han gjør det litt lett ved i henvisningen til en rapport fra Kirkens Nødhjelp, der NRKs innslag kalles «reklame». Dette reflekterer kanskje en usunn relasjon, men kanskje også et dagligspråk mange vil gripe til når de får oppmerksomhet om sin virksomhet? Det er også uklart for meg om forskeren er presis i sine påstander om overføring av midler fra aksjonen til NRKs journalistikk.

Kritikken av TV-aksjonen har møtt sterk motbør. Jeg synes Tvedt er langt mer prinsipiell enn Presseforbundet og Redaktørforeningen, og derfor også mer interessant. Det er oppmuntrende at NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas virker mer lydhør enn de fleste andre. Antakelig skyldes det at Tvedts innsigelser mot rikskringkasterens selvvalgte rolle som bistandsorganisasjon, ved at NRK velger hvem som skal få millionregnet hvert år, og deretter skal evaluerer bistanden, er presis og vektig.

(Først publisert som kommentar på Journalisten.no i dag.)

2 kommentarer

Filed under Mediekritikk er konkret