Offentlig vs privat ytring

Dette var tema da jeg forleden måned siterte fra Jon Hustads ytring på hans Facebook-gruppe. Hustad ble irritert, og flere av hans FBvenner rasende.

De pekte på at gruppa var lukket, og at deltakerne der måtte søke JH om medlemskap. Dermed mente de det opplagt at ytringer derfra ikke kunne kringkastes videre uten opphavspersonens tillatelse.

Til min unnskyldning må jeg si at jeg følger såpass mange på FB at jeg ikke husker hvilke som er åpne og hvilke som er lukket. Det slår meg heller ikke i øynene når jeg multitasker meg innom en rekke sosiale medier i timen. Dessuten har jeg bakgrunn i et redaksjonsmiljø (db.no) der vi mente at online er offentlig, med unntak av mail og chats, for å sette det litt på spissen.

Pressens Faglige Utvalg skal, antakelig på sitt neste møte, diskutere hvor grensene går for medienes sitering fra sosiale medier. Det kan bli en viktig prinsippavgjørelse på et felt der mediene har ganske ulik tilnærming. Dagbladet og Adressa har eksempelvis gjengitt bilder fra Facebook i kriminalsaker, mens VG har erklært at de aldri vil gjøre det uten tillatelse.

Jeff Jarvis (Buzzmachine) har en interessant drøfting på bloggen sin:

Facebook and Mark Zuckerberg seem to assume that once something is public, it’s public. They confused sharing with publishing. They conflate the public sphere with the making of a public. That is, when I blog something, I am publishing it to the world for anyone and everyone to see: the more the better, is the assumption. But when I put something on Facebook my assumption had been that I was sharing it just with the public I created and control there. That public is private. Therein lies the confusion. Making that public public is what disturbs people. It robs them of their sense of control—and their actual control—of what they were sharing and with whom (no matter how many preferences we can set). On top of that, collecting our actions elsewhere on the net—our browsing and our likes—and making that public, too, through Facebook, disturbed people even more. Where does it end?